Archive for juni 18, 2004

En mørkere Star Trek

Hovedpersonene i Star Trek fungerer irriterende godt i sammen i den originale serien, Next Generation og den nye Enterprise. I Voyager startet historien bra med mannskapet i to fiende-skip som måtte slå seg sammen, men ganske tidlig i første sesong ble alle motsetninger glemt.

Star Trek har vært ekstremt fokusert på avsluttende episoder hvor det som skjedde i neste episode ofte er glemt i neste. Bra for kabel-kanaler som ønsker å sende en serie i endeløse repriser, ikke så interessant for SF-fans som ønsker historier der personene utvikler seg.

Et av mine Bra Film-prosjekter er å se gjennom alle sesongene av Star Trek Deep Space 9. For noen år siden viste TV3 første sesong, og jeg synes å huske den som bra. Forrige uke avsluttet jeg siste episoden i denne sesongen.

Deep Space 9 satset bevisst på å være annerledes i tone enn de andre Star Trek-serier fordi den gikk samtidig med de 2 siste sesongene av Next Generation. Konflikt er innebygd i gruppen av hovedpersoner ved at Star Fleet er en militær observatører i et krigsherjet område. Partene er fremdeles i tottene på hverandre. Stasjonen er litt vill vest med en bar/saloon som drives av en små-kjeltring og et sheriff-kontor som styres av en shapeshifter. Dessuten liker ikke alle at Star Fleet, de som vanligvis er heltene, henger rundt som en fredsbevarende styrke.

De mest vellykkede episodene i sesong 1 dreier seg rundt disse konfliktene. ‘Duet’ er kanskje sesongens mest vellykkede, hvor offer og overgriper-rollene etter en avsluttet okkupasjon utforskes. Likevel er det for mange typiske Star Trek-episoder hvor en latterlig idé strekkes ut i det uendlige. Et eksempel er ‘Move along home’ hvor hovedpersonene, bokstavelg talt, blir brikker i et spill som utspiller seg mellom eieren av det lokale kasinoet og en gruppe aliens.

Piloten er solid nok, men ligner litt på første episode av Star Trek Next Generation med sin vekt på at mennesket som art blir vurdert av en fremmed intelligens. Q og moren til Troi fra samme serien dukker opp i to episoder, noe som knapt er en styrke. Humoren disse karakterne spiller på virker malplassert på Deep Space 9.

Som helhet er sesongen kun OK med et par veldig bra episoder og omtrent like mange elendige. I de senere sesongene går det rykter om at det utvikler seg lengre linjer både i plots og karakter-utvikling. Forventningene om bedre tider holder interessen min høy nok til å gå løs på sesong 2.

Episodene i sesong 2 av ‘Star Trek: Deep Space 9’ har høyere og jevnere kvalitet enn første sesong. Nå begynner en større historie å avtegne seg. Et par mini-serier i løpet av sesongen gjør at skaperne av serien får gått mer i dybden.

To nye grupperinger blir introdusert som nok vil utfordre føderasjonen videre fremover. Maquis er en terroristlignende organisasjon som i utgangspunktet jobber mot Cardessia, en rase føderasjonen har inngått avtale med etter en langvarig krig. For Voyager-fans er disse kjent som den ene halvparten av mannskapet på det skipet. Metodene deres står i fare for å ødelegge freden i området, så Sisko og mannskapet hans må jobbe mot dem.

I en håndfull episoder blir Dominion nevnt som en viktig spiller på den andre siden av ormhullet. I den siste episoden av sesongen konfronterer de Deep Space 9 og sprenger et skip av Enterprise-typen i stykker. Her brygger det opp til krig, konfrontasjon og mer episke fortellinger.

Serien er ikke helt på topp enda, men et godt konsept er i ferd med å utvikle seg til en interessant historie. På slutten av en episode kan ikke hovedpersonen dra avgårde til en ny planet, de er fremdeles på romstasjonen. Derfor får valgene i større grad konsekvenser, noe som gjør serien dypere.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Hvem knebler debatten i media?

Dagbladet slo følgende sak stort opp i avisen i går: «[Onsdag] stilte utenriksminister Jan Petersen og leder for utenrikskomiteen på Stortinget, Thorbjørn Jagland, opp til debatt i NRKs Dagsnytt 18 om den utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget. Etter debatten skulle den profilerte forskeren Nils Butenschøn ved Senter for menneskerettigheter kommentere det som hadde kommet fram. Men da sendingen var i gang, og noen få minutter før han skulle på lufta, reagerte Petersen: Han nektet å delta dersom Butenschøn fikk kommentere debatten i etterkant.»

I dag følges saken opp med en leder-artikkel som er kritisk til at NRK la seg flate for Jan Petersen. Åslaug Haga mener at dette bidrar til å kneble utenriksdebatten.

Hvordan i alle dager skulle NRKs naive og gammeldagse debatt-opplegg berike den offentlige diskusjonen? Først ville de ha to politikere til å småkjekle litt. Så skulle en opphøyd forsker småpludre med programlederen om hva politikerne sa, uten noen tilsvarsrett for dem som ble diskutert. Det er lenge siden noen har trodd at forsker er en nøytral observatør som kunne heve seg over en debatt.

Vil man ha diskusjon får man la folk snakke sammen, ikke skille dem. NRKs opplegg ville bidra til kneble debatten.

Problemet i norsk medie-virkelighet er at politikerne ikke tør å si i fra når redaksjonene oppfører seg dumt. Det tryggeste er alltid å snakke media etter munnen, uansett hvilke kreative vinklinger de lager for å fordumme debatten. Takk og lov for at Jan Petersen sa i fra, og jeg håper flere gjør det i fremtiden.

Comments (2)

%d bloggere like this: