Archive for juli 3, 2004

Ukens amerikanske filmpremierer

‘Spiderman’ er det ikke mer å si om. Kritikker og salgsrekorder tyder på at oppfølgeren innfrir. Eneste problemet nå er å unngå å spenne forventningen så høyt at alt må bli en skuffelse. Billetter er bestilt til fredag på første forestilling på Colosseum, så da får vi se.

Av de nye filmene denne helgen er jeg ganske gira på ‘Before sunset‘ hvor paret fra ‘Before sunrise’ møtes igjen. Filmer som er rene samtaler, f.eks. ‘Min middag med André’, er blant mine favoritter. Derfor ser jeg frem til både Jim Jarmusch nye film ‘Coffee and cigarettes’ og ‘Before sunrise’.

Å si at man liker en genre betyr at det er gøy å se selv en dårlig film i genren. Romantikk har jeg lav tålmodighet med, med mindre de involverte synger. ‘Before sunrise’ er imidlertid blant mine favoritter: To mennesker som møtes tilfeldig i Wien, fører en samtale, blir (muligens) forelsket og drar fra hverandre for (muligens) aldri å treffes igjen.

Nå vet vi ihvertfall at hovedpersonene treffes igjen i Paris 10 år etter. Denne gangen har de bare 80 minutter på seg til å få sagt det de vil si før flyet til Jesse forlater Paris. Hele filmen foregår i sanntid på disse 80 minuttene.

Kritikken er hovedsaklig positiv. Linklater har et godt øre for rytmen i språk og samtaler. Personene tar kanskje seg selv litt alvorlig, men det er vel nødvendig hvis samtaler skal være realistiske. A. O. Scott skriver i New York Times at «they have now flirted and argued their way through two movies completely oblivious to what anyone else might think of them, and it is their indifference to the audience that makes them so fascinating.»

Regissøren er intervjuet i Salon i forbindelse med den nye filmen.

Den siste store filmen denne helgen, ‘The clearing‘, ser ut som en litt for seriøs thriller. Robert Redford spiller en millionær som blir kidnappet av misfornøyd ansatt, Willem Dafoe, mens lidende hustru Helen Mirren lider hjemme.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Saddam og co på tiltalebenken

Utenriksnyheter er ofte en uendelig resirkulering av meldinger fra nyhetsbyråer og noen få originale rapporter fra journalister som var tilstede.

Saddams første møte med det irakiske rettsvesen er kjent gjennom norske medier. Likevel er det verdt å få med seg artikkelen til John F. Burns i New York Times fordi han var tilstede i rettsalen. Det gjør artikkelen mer levende. Dessuten forteller artikkelen om hvordan de andre fangene som ble fremstilt samtidig med Saddam reagerte.

Nyheter om hva som skjer i Irak er tydeligvis ikke tilgjengelig for fangene. Abid Hamid Mahmud al-Tikriti, Saddams livvakt og sekretær, visste akkurat hvem han ville bruke som forsvarsadvokat. Overraskelsen var derfor stor når han oppdaget at mannen nettopp var utnevnt til justisminister og dermed sto på bak tiltalen.

Legg igjen en kommentar

Jeg biter i det sure eplet

En ting har jeg lært om brukergrensesnitt: Uansett hvor overbevist jeg er om at noe er en bra løsning, så hjelper det ikke hvis brukerne ustanselig snubler i den. Derfor blir det slutt på orddelinger. Så nå kan kanskje kommentarer og mail om bloggen også ta opp andre temaer?

Videre er det på sin plass å sitere en rørende pressemelding fra Norges konservative parti: «Høyre og samarbeidregjeringen har på sine to og et halvt år gjennom ført dypt gripende reformer, som moderniserer samfunnet.»

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: