Archive for juli 18, 2004

Intellektuell pulp

I et år har ‘Da Vinci-koden’ toppet salgslistene i den engelskspråkelige verden. Farsotten har i løpet av våren også nådd Norge, melder Aftenposten.

Boken er en røver-historie med en cliffhanger i slutten av hvert kapittel. Plottet dundrer avgårde som et hurtigtog, krydret med pirrende fakta-opplysniger om historie, religion og kunst.

Selv er jeg ganske entusiastisk i møte med pulp-litteratur og slukte både ‘Da Vinci-koden’ og den første boken om symbologisten Richard Langdon, ‘Angels and demons’. To venner jeg har gitt bøkene til ga imidlertid opp underveis fordi det håndverksmessige blir for dårlig.

Ingen tvil om at historiene er spennende. Bare så synd at boken rett og slett er dårlig skrevet. Umberto Eco er dette heller ikke. Innsikten i temaene forfatteren Dan Brown skriver om er temmelig overflatisk. Aftenposten følger opp artikkelen nevnt ovenfor med en kritikk av idéene beskrevet i ‘Da Vinci-koden’. Klarer man å overse dette, er bøkene god underholdning.

Teoriene og stedene som blir beskrevet i boken har fått ny oppmerksomhet etter suksessen. Guardian forteller at det lille skotske kapellet Rosslyn som ofte forbindes med gralen, har fått økt besøk etter en gjesteopptreden på slutten av ‘Da Vinci-koden’.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Terminator som guvernør

«Absurd sirkus» var hovedbudskapet i en dokumentar fra guvernør-valgkampen i California som ble sendt på NRK i går. Bakgrunnen var blant annet at Arnold Schwarzenegger stilte opp og gikk av med seieren.

Programmet var rotete og uklart. For norske seere var det nok en del ny informasjon om bakgrunnen for valget. Men hvorfor ble tilfeldig utkledte tullinger i Hollywood intervjuet, men ikke en eneste viktig journalist eller politisk kommentator? Det var nok å være kritisk til i valget, men de viktige sakene druknet i poengløse innfall. Hadde det hele enda vært morsomt som Michael Moore, kunne inkompetansen vært tilgitt.

I Norge var all nyhetsdekning fra valget ribbet for fakta. Isteden var det side opp og ned hvor journalisten himlet med øynene. Så hva er mest overflatisk? Å velge en skuespiller som guvernør eller å skrive om et valg uten å forklare bakgrunnen og sakene?

Mest interessant er det at Arnold Schwarzenegger ser ut til å beherske det politiske håndverket like bra som valgkampen. Om det han får gjennomslag for er til det beste for California er en annen sak.

Journalisten Connie Bruck har skrevet et portrett av guvernøren i New Yorker for noen uker siden. Hun sier om det Arnold Schwarzenegger har utrettet så langt: «To the surprise of many Californians, he has proved to be a very skillful politician… Critical to his effectiveness, though, is the fact that he has harnessed [his] skill set to a moderate agenda, and embraced bipartisanship in a way that sets him, as a Republican, far apart from the Bush Administration».

Den politiske linjen han har valgt er egenrådig og ofte på kollisjonskurs med den sittende presidenten. Han er sosialt liberal, men økonomisk konservativ. Spørsmålet er derfor om Arnold Schwarzenegger på et tidspunkt kan komme på kollisjonskurs med de rådende kreftene i det republikanske partiet.

Tillegg 19/07:

Kanskje var Schwarzeneggers suksess bare nybegynnerflaks. En artikkel fra Guardian på Salon forteller at guvernøren begynner å få problemer. Drakampen om årets budsjett går på overtid. Og hva sier Terminator om sine motstandere? «I call them girlie men.» Meget veltalende, Arnold.

Tillegg 28/07:

Washington Post melder at Schwarzenegger har klart å løse opp i budsjett-flokene.

Legg igjen en kommentar

Ondskapens banalitet

Alle har hørt utrykket. Noen vet at filosofen Hannah Arendt etablerte det. I en bokanmeldelse i Dissent blir vi fortalt hvordan begrepet oppsto og diskusjonen rundt det. I tillegg får vi litt intellektuell ‘Se og Hør’ om kjærlighetsforholdet mellom jøden Arendt og nazisten Heidegger.

I dag har begrepet ondskapens banalitet nærmest glidd inn i dagligtalen. Etter at Hannah Arendt brukte det i en reportasje fra rettsaken mot nazisten Eichmann i 1960 oppsto det enorme bruduljer hvor de fleste fordømte henne på det sterkeste for å beskrive ondskap som banal.

Ondskapens banlitet er et enkelt konsept: «A person who committed the most evil deeds could do so without having a wicked heart or a criminal temperament. » Gjennom populærkulturen er vi vant til å tenke oss et ondt menneske som en matinè-skurk med ønske om verdensherredømme og en manisk latter.

I virkeligheten er de som utfører onde handlinger ganske normale. Ved å definere ondskap som noe ekstraordinært, blir den enklere å forholde seg til. Problemet er at matiné-skurken fjerner oss fra å forstå det onde.

Legg igjen en kommentar

Odyssen og pulp-action

Noen kjempesuksess var ikke Troja, hverken hos kritikere eller publikum. Derfor er ikke ‘The Odyssey’ en oppfølger. Likevel har sandal-filmer en opptur med ‘Alexander’ av Oliver Stone senere i år og ‘Hannibal’ litt lenger frem.  Manusforfatter Frank Cottrell Boyce forteller at i motsetning til de andre gresk-inspirerte filmene vil fantasi-elementene være viktig i ‘Odyssen’.

Mer faretruende melder Scifi Wire at det også vil bli lagt stor vekt Odyssevs sønn Telemachus og hans leting etter faren. Produsenten vil nemlig at en yngre karakter skal stå i sentrum. Filmen er produsert av samme selskap som laget ‘Harry Potter’-filmene. Det virker som de tar sikte på å lage en mindre litterær film enn det Troja var.

Traileren til ‘Sky Captain and the world of tomorrow’ var spennende nok. Nå er det også lagt ut et klipp fra filmen. Det føles både kjent og nytt på samme tid. Utdraget er et par minutter og viser en undervannskamp mellom fly (!) og kjemperoboter. Dette gleder jeg meg til å se på kino.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: