Archive for juli 19, 2004

Film – Singer gjør Supermann

En ny Supermann-film har vært et evig tilbakevendene tema de siste årene. Regissører som Tim Burton (Batman) og McG (Charlies Angels) har i perioder jobbet seriøst med filmen. Begge har gjort interessante prosjekter tidligere, men ingen av dem har virket helt riktig for karakteren.

Før helgen begynte ryktene å gå på Internett om at Bryan Singer trår til som regissør, og jeg regner dette som bekreftet med en melding på Scifi Wire i dag. Michael Dougherty og Dan Harris skal gjøre manus. Dette er nøyaktig samme teamet som sto bak den siste X-men, kanskje en av de beste superhelt-filmer noen sinne. Med disse herrene som bakmenn føles det som om karakteren er i trygge hender.

Den dårlige nyheten er at X-men 3 sannsynligvis ender opp hos en annen regissør. Supermann skal nemlig etter planen starte å filmes i slutten av året. Et annet Singer-prosjekt, nyinnspilling av ‘Logans run’, ser fremdeles ut til være i hans porterfølje.

Tillegg 22/07:

Supermann-filmen har hatt en usedvanlig kronglete historie de siste årene. New York Times forteller om alt som har skjedd. Grunnen til bruddet mellom Warner og McG var visstnok at regissøren insisterte på å spille inn filmen i USA eller Canada. Han møtte rett og slett ikke opp på flyet når filmselskapet skulle dra over til Australia for å forberede innspillingen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Ektefølt svensk ironi

Jeg anbefalte filmen ‘Smala Sussi’ til alle og enhver mens den gikk på kino på bakgrunn av omtaler. Selv fikk jeg aldri somlet meg til å se den. Nå forsikret folk som fulgte anbefalingen at den var på sin plass. Likevel var det godt å få bekreftet dette ved selvsyn på DVD.

Søsteren til Erik har forsvunnet fra hjembygda, noe som fører til en ufrvillig hjemtur for å lete etter den mye omtalte smala Sussi. Et persongalleri som får ‘Twin Peaks’ til å virke normalt virrer rundt med en rekke småkriminelle planer. Alle ser ut til å leve i en verden midt mellom en Hollywood-film og en traust svensk bygd.

Stilen er ironisk og selvbevisst som en Tarantino-film. Sussi fremstår imidlertid som en ektefølt rollefigur som hindrer at fortellingen blir for kald.

Her er det nok å more seg over. Cineaster vil ha en ekstra glede over å kjenne igjen hvilke filmer regissøren har hatt i bakhodet underveis.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: