Humaniora og ledelse

Dagens Næringsliv har en fast spalte hvor ledere blir spurt hva de har på nattbordet. Hamsun, Mankell, Ona Fyr og dokumenter er gjengangere i de tilfellene hvor ikke intervju-objektet prøver å ro seg unna spørsmålet. Hvordan er det mulig å være kreativ i jobben sin uten input fra andre fagfelt?

Nå er sikkert ikke akademikere noe bedre. Det er nok langt mer behagelig å stelle med sine egne prosjekter på Blindern enn å bli konfrontert med næringslivets ekle spørsmål og krav.

Heldigvis finnes det eksempler der humaniora, politikk og næringsliv kan møtes.

Filosofi er bare teori som ikke kan brukes til noe nyttig. Før en en konferanse i Seville om hva filosofer kunne si om risiko, var dette Robert Matthews holdning til faget.

En artikkel i Telegraph forteller hvordan konferansen overbeviste han om at filosofi hadde noe å bidra med i debatten om handel av gen-modifisert mat: «As such, the scientific data each side wheels out to support their case is irrelevant: as their pre-existing beliefs about what is important are so different, data alone can never bring a consensus.» Filosofi har en del verktøy som kan bidra til en bedre debatt og klargjøring av forutsetninger.

På fagfeltet historie har Stephen E. Ambrose flere bestselgere bak seg, for eksempel bøkene TV-serien ‘Krigens brorskap’ og Spielbergs ‘Saving private Ryan’ bygger på. Han hadde en liten Alnæs-skandale, men har klart å reise seg igjen.

I et intervju i Fast Company bruker han flere eksempler fra historien som ledere kan lære av.

Byggingen av den transkontinentale jernbanen over USA etter borkerkrigen har mange likhetstrekk med IT-boblen i vår nære fortid. Krigen hadde lært lederne av arbeidet med å bygge jernbanen en type ledelse som var nødvendig for å lykkes, mener Ambrose: «Decision making, communications, and logistics — these all grew out of war. Who the hell among managers would ever know how to feed 10,000 people? Alexander the Great knew how to feed people.»

Uansett hvilken innfallsvinkel man bruker, er det mange idéer å hente på utveksling av tanker over faggrensene. Verden over er det vanntette skott mellom naturfag og humaniora. Norge er mer spesielle i sin atskillelse av ledelse fra humaniora. Man skal ikke lenger enn til Carlsberg-styret i Danmark for å finne et eksempel på en stor bedrift som bruker tankekraften til humaniora på en aktiv måte.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: