Archive for juli 31, 2004

Helgens amerikanske filmpremierer

Sommerens siste store helg for sommerfilmer vil domineres av M. Night Shyamalans ‘The village‘. For meg var ‘Sixth sense’ en nesten perfekt film, men etter denne fulltrefferen gikk det jevnt nedoverbakke med ‘Unbreakable’ og ‘Signs’. Nedturen ser ut til å fortsette med ‘The village’.

Michael Agger tar en kritisk gjennomgang av Shyamalans karriere i Slate. Blant annet forteller han om regissørens to første fiaskoer, før ‘Sixth sense’.

Dommen fra kritikeren er enstemmig negativ. Mest grundig er omtalen til Moriarty på Ain’t It Cool News (se opp for spoilere): «He is capable of better, and no matter how much talent he brings to bear on this story, there’s simply nothing underneath. It’s a magic trick with no finish, a joke with no punchline.»

M. Night Shyamalan må innse at idéer og manus ikke er hans sterke side. Regi og visuelle evner har derimot imponert meg i alle filmene hans. Fortsetter Shyamalan å insistere på å gjøre alt selv, ender han opp som George Lucas. Kan hende jeg ser denne på kino, til tross for bange anelser.

The Manchurian candiate‘ er en nyinnspilling av en paranoid, kald krig-thriller fra begynnelsen av 60-tallet. I USA regnes originalen som en klassiker, fordi den klarte å fange tidsstemningen. Regissør Johanthan Demme har styringen over helgens premiere. Han har ikke imponert siden ‘Silence of the lambs’, men kritikerne er ganske positive denne gangen.

Skurkene er forandret fra kinesiske kommunister i originalen til et multinasjonalt selskap med forgreninger inn i amerikansk politikk. Valgkampen og suksessen til ‘Fahrenheit 9/11’ gjør filmen aktuell, men politiske thrillere lykke sjelden på kino i USA.

Stoner-komedien ‘Harold & Kumar go to White Castle‘ ser ut til å levere som annonsert. Den uforutsigbare og underholdende filmkritikeren Roger Ebert likte til og med filmen.

Engelske nerder hadde store håp for sine lokale helter ‘Thunderbirds‘. Opprinnelig var dette en action TV-serie fra 60-tallet med marionetter. Høres ikke særlig lovende ut som utgangspunkt for en film i 2004. De høye herrer bestemte seg for å spille filmen inn som en live-action barnefilm. Dermed datt alle opprinnelige fans av lasset.

Marionetter behøver ikke å være en katastrofe. Filmtraileren til ‘Team America: World Police’ er hysterisk morsom. Gutta bak South Park står bak dukkefilmen som har premiere i USA i oktober.

Legg igjen en kommentar

Brutal effektivitet

Tvangskollektivisering i Sovjet på 1930-tallet og Tanzania på 1970-tallet er spektakulære eksempler på mislykkede prosjekter. I ‘Seeing like a state’ ser James C. Scott på hvordan politiske ledere kunne sette i gang prosjekter som kostet millioner av mennesker livet uten å være i nærheten av å lykkes.

Forklaringen finner han i et ønske om å gjøre en abstrakt plan til virkelighet uten å ta hensyn til opparbeidet folkelig kunnskap. Konfrontasjoner mellom en regjerings behov for kontroll og menneskers hverdag blir fort ublidt.

Forfatteren går systematisk gjennom eksemplene nevnt ovenfor, samt utviklingen av skogrøkt i Tyskland på 1800-tallet og byplanlegging på 1900-tallet. Siste kapittel beskriver eksempler på hvordan folkelig kunnskap ofte viser seg å være overlegen eller ligge foran forståelsen til moderne vitenskap.

Boken er akademisk, men høyst lesverdig. Eksemplene er interessante, men kan tendere mot gjentagelser.

På et par punkter kunne jeg ønske at forfatteren hadde gått noen skritt videre. I sin iver etter å fremheve lokal kunnskap kan James C. Scott være i nærheten av en urealistisk romantisering. Det finnes eksempler på at folkelig kunnskap er konservativ eller reaksjonær og har ført til økologiske katastrofer.

Jeg har også mistanke om at avstanden mellom god vitenskap og positiv folkelig visdom ikke er så lang. Boken beskriver nærmest lokal kunnskap som noe magisk som oppstår under gitte forutsetninger. Å gå fra løserevede fakta til kompetanse som kan brukes til noe nyttig krever alltid en prosess.

Nå er det en viss fare for at jeg ønsker å gjøre en allerede god bok til noe annet enn det den er. Brad DeLong gjør litt denne tabben i sin omtale av boken.

‘Seeing like a state’ fanget min interesse fordi jeg ser en relevans til ledelse. Strategi og endringer i bedrifter er ofte løsrevet fra hverdagen til ansatte som møter kunden. Det får ikke like alvorlige konsekvenser som i Stalin-Sovjet, men kan være skadelig nok for en bedrift som prøver å tvinge i gjennom en teoretisk fundert organisasjonsendring.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: