Øyafestival I

Fantastisk vær, masse folk og bra musikk. Lysshowet på slutten med lyn og torden var bare et pluss så lenge det ikke regnet. Planene mine for antall band å rekke over var ambisiøse, men egentlig ble det bare to jeg fikk sett på.

‘The Soundtrack of Our Lives’ er bandet som trakk meg til Øya i år. Den siste CDen har rullet og gått på IPoden det siste halvannet året. I oppkjøringen til festivalen kjøpte jeg også de to tidligere CDene til gruppa.

Etter vokalistens villmannsgang i fjor i showet til Union Carbide Productions, var forventingene på topp. ‘Soundtrack’ klarte ikke helt å følge opp. De ga en rutinert konsert, men klokken 7 på kvelden virket for tidlig for å gi full tenning.

Hvorfor i all verden har jeg ikke hørt om The Streets før? Fredag lastet jeg ned en håndfull sanger fra nettet. The Streets ble raskt satt opp på min must-liste for Øya.

Konserten var en innertier. Gutta i bandet er fantastiske storytellere som rapper om engelsk hverdag. Tekstene er lettere å identifisere seg med enn amerikansk hip hop. Musikken er enkle, men effektive illustrasjoner til tekstene.

The Streets hadde full kontakt med publikum gjennom hele konserten. Etterpå var hyllene til Platekompaniet renset for CDene til The Streets, så jeg går utfra at flere enn meg likte det de hørte.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: