Archive for september, 2004

Oppslukt av en bok

I Jasper Ffordes bøker om Thursday Next viser de mest absurde munnhell seg å være realiteter. Wales er en sosialistisk stat, tidsreiser ikke helt uvanlig, dodoer genmanipulerte kjæledyr og Krim-krigen har rast i over hundre år. Og noen mennesker klarer å reise inn i bøker og bli bokstavelig talt oppslukt av dem.

Alle de fire bøkene som er utgitt så langt er latterlig sludder, en mer litterær utgave av ‘Hitchikers guide to the galaxy’. Den tredje boken i serien, ‘The well of lost plots’, forklarer hvorfor siste del av James Joyce ‘Ulysses’ mangler tegnsetting og hvor Godot ble av. Blir du pinlig berørt av å le på offentlig kommunikasjonsmidler, bør du legge igjen denne boken hjemme når du er på reisefot.

De to tidligere bøkene har etablert et mysterium i starten av fortellingen. I ‘The well of lost plots’ skjer det et mord først midt i boken. En psykologisk dypsindig kriminal-roman kan slippe unna med dette, men ikke Jasper Fforde.

Et plot som holder fortellingen i gang gjør at leseren overser kunstige overganger og dårlig vitser. Uten et mysterium blir ‘The well of lost plots’ mer en serie med sketsjer enn en bok.

Etter høstens omfattende leseprosjekter vil jeg likevel vurdere å investere i Jasper Ffordes siste bok i serien, ‘Something Rotten’. Humoren er fremdeles unik og passer mine boknerd interesser perfekt. Med Hamlet i sentrum for handlingen håper jeg på en sterk karakter som kan binde vitsene sammen.

Legg igjen en kommentar

Sniktitt på Che Guevara og Jason Bourne

Å komme hjem til Bekkestua etter en førpremiere klokke 11 på kvelden blir litt vel kronglete for meg. De siste dagene førte et besøk hjemme i Skien og en visning på Filmens Hus til at jeg likevel fikk sett to før-premierer.

Motorsykkeldagbøkene‘ er en film om Che Guevaras politiske oppvåkning under en tidlig variant av en backpacker-tur tvers over Sør-Amerika. Etter å vokst opp i den øvre middelklassen og studert til lege, møter han realitetene den fattige majoriteten levde under hver dag.

Her var det potensiale for å bli høyrøstet og en-dimensjonal, men filmen holder fokus på historien. Gudene skal vite at jeg ikke har stor sympati for revolusjonshelten, men ‘Motorsykkeldagbøkene’ er en god og solid film uavhengig av politiske meninger.

Filmen er tatt opp på de stedene den opprinnelige reisen i 50-årene sveipet innom. Naturen og menneskene gir det som skjer på skjermen en sjelden autensitet. Morsom er filmen også, selvom alvoret tar stadig mer over mot slutten.

Jeg innrømmer å være overflatisk. Entusiasmen min er mye større for action-filmen ‘The Bourne Supermacy‘. Jeg godtar ikke hva som helst av underholdning, men denne filmen har usedvanlig friske action-scener.

Forventningene mine var ganske høye, og de ble innfridd. Akkuat som den første filmen om Jason Bourne er denne en god, gammeldags spenningsfilm. Karakterene blir tatt seriøst. Nettopp fordi hovedpersonen spilt av Matt Damon med sitt hukommelsestap er som en åpen bok, er det lett å identifisere seg med han.

Klippingen i ‘The Bourne Supermacy’ er et mesterverk . Ofte kritiserer jeg Hollywood for å spille inn action-scener på lykke og fromme, for deretter å prøve å sy sammen noe interessant ved klippebordet. Ved første øyekast kan filmen se ut som et takras av MTV-nykker, men her er det metode i galskapen!

Action sees i ekstrem grad fra personenes ståsted, så kamera ofte rister og hopper ut av fokus. Samtidig er det en rytme i klippingen som ikke bare er hektisk, men også musikalsk. Følger du nøye med kan du se hvordan ting som skjer tidlig i en scene peker frem mot hva som skjer senere. Dette illustrer hvordan Jason Bourne instinktivt planlegger å komme seg ut av en vanskelig situasjon.

Amerikansk action blir ikke stort bedre enn dette.

Tillegg 30.09.

For et annet perspektiv på Che Guevara, les Paul Bermans artikkel i Slate:

«Che presided over the Cuban Revolution’s first firing squads. He founded Cuba’s «labor camp» system—the system that was eventually employed to incarcerate gays, dissidents, and AIDS victims.»

Tillegg 01.10.

Jeg hadde litt dårlig samvittighet over å like Jason Bourne bedre enn Motorsykkeldagbøkene. Roger Ebert spekulerer på hvorfor kritikere ikke vil si at filmen om Che egentlig er godt under middels:

«They are mostly a matter of Political Correctness, I think; it is uncool to be against Che Guevara. But seen simply as a film, «The Motorcycle Diaries» is attenuated and tedious. »

Legg igjen en kommentar

Et nyttig meme

‘Hva er det jeg har gjort?’, må Richard Dawkins mange ganger spurt seg etter å ha lansert idéen om memer i 1976. I ‘The Selfish Gene’ definerte han ordet slik:

«A unit of cultural transmission, or a unit of imitation. – – -Examples of memes are tunes, ideas, catch-phrases, clothes fashions, ways of making pots or building arches. Just as genes propagate in the gene pool via a process which, in the broad sense can be called imitation. If a scientist hears, or reads about, a good idea, he passes it on to his colleagues and students. He mentions it in his articles and his lectures . If the idea catches on, it can be said to propagate itself, spreading from brain to brain. »

Senere har andre strukket begrepet i retninger som rasjonalisten Richard Dawkins neppe hadde likt. For noen forstås evulosjonsanalogien helt bokstavelig. Et meme blir for de mest hysteriske ‘new age’-talsmenene en livsform. Da blir veien fra bilde til realitet for kort.

På websidene til Anders Sandberg ligger det en svært interessant artikkel som definerer og diskuterer memer seriøst, uten å strekke idéen for langt. ‘Kilroy was here’-grafitti, urban myths og kristendommen brukes som illustrasjoner på hvordan memer kan brukes som forklaringsmodeller for utbredelsen til konkrete fenomener.

Viral markedsføring, å bygge et produkt eller en tjeneste uten bruk av betalt reklameplass, bruker allerede innsikten i dag. Det klassiske eksemplet er Hotmail som spredde informasjon om produktet ved å plassere en kort tekst og lenke på bunn av alle mail som ble sendt fra sidene deres.

Eksempelet med kristendommen i artikkelen viser at memer kunne være en interessant innfallsvinkel til idé-historie. Foreløpig sier ikke teorien nok om så sammensatte idéer som kristendommen, men det skal bli interessant å se om det vil utvikle seg en mer systematisk metode med utgangspunkt i Richard Dawkins memer.

Siden til Anders Sandberg inneholder lenker til flere interessante artikler om tema.

Legg igjen en kommentar

Ukens amerikanske filmpremierer

‘Forgotten’ ligger an til å gjøre det best i USA over helgen, men kritikerne har gjort sitt beste for å unngå suksess for filmen. En mor i sorg over en død sønn opplever at folk rundt henne plutselig mener at han aldri har eksistert. Et bra premiss for en film, men den er helt avhengig av å ro det hele i land med en troverdig forklaring.

Manohla Dargis i New York Times synes ikke filmen lykkes: «The movie simultaneously tries for cheap thrills, emotional uplift and some nonsense about the eternal mother. The other problem is that the film takes too long to let us know what is going on and why. Like a good striptease, a good thriller reveals its secrets a little at a time because without the buildup, the shivers of anticipation, we may not want to stick around.»

Ukens mest spennende premiere kommer fra Hong Kong og har blitt omtalt før i denne bloggen. Stephanie Zacharek i Salon sier om ‘Infernal Affairs‘ at den er en av de mest ekte amerikanske gangsterfilmene som noen gang er laget. Kritikerne liker det de ser veldig godt.

Selvom Scorsese visstnok skal lage en nyinnspilling, minner filmen mest av alt om Michael Mann. Benytt sjansen på ‘Film fra sør‘ til å få sett hele serien på kino!

Adskillig mer omdiskutert er John Waters siste forsøk på å sjokkere med bad taste, sex og tilkjempet naivitet, ‘Dirty Shame‘. A. O. Scott i New York Times representerer flertallet som synes filmen bare blir masete og pinlig uten nok humor.

Salon synes at det er forfriskende med en exploitation film som så entusiastisk handler om sex. Er det ikke ganske ironisk at ‘Dirty Shame’ har premiere samme uke som genrens gudefar Russ Meyer dør?

Til slutt en liten nerdefilm som allerede har gledet mange i England. ‘Shaun of the Dead‘ er en humoristisk zombie-film med mye ‘stiff upper lip’. The Movie Blog og de fleste andre nettstedene som dreier seg om film skriver entusiastisk om den. Filmen er faktisk bare noen tastetrykk unna, siden den nettopp kom ut på DVD i England.

Legg igjen en kommentar

Late journalister

Greit nok at journalister, som andre yrkesgrupper, får en stadig mer travel hverdag. Likevel, skal jeg gidde å kjøpe produktet de lager må det være noe interessant å lese der. Tilgangen til gratis informasjon på Internet er stor, så journalister må tilføre en stor porsjon fagkunnskap og grundighet.

Her er noen slappe teknikker som får meg til å hoppe over en artikkel og vurdere å slutte å kjøpe publikasjonen:

  • Vanlige mennesker. Hvem bryr seg om hva et tilfeldig menneske på gaten mener om et tema? Hvis jeg lurer på hva andre mener, så spør jeg familie og venner. Internet gir tilgang til uendelige mengder med vanlige mennesker. Selv tilfeldige mennesker intervjuet i et annet land er nettopp tilfeldig, og sier ikke noe om hva folk flest mener.
  • Bruk av meningsmålinger. Gi ihvertfall norske journalister et grunnleggende kurs i statistikk og hva man kan si på bakgrunn av en spørreundersøkelse. Uansett, det er fyllstoff, ikke nyheter.
  • Historien bestemt på forhånd. Tech Central Station forteller om tidsskriftet Harpers som kommenterte talene på lansdsmøtet til republikanerne en uke før det var avholdt. Jeg er lei av journalister som i intervjuer ikke er fornøyd før de får svaret de ønsker, istedenfor å være nysjerrig og finne ut hva intervjuobjektet mener.
  • De samme ikke-relevante kildene hver gang. Vis litt større fanasi for å finne en kommentar til en sak. Amy Gahran på Contentious irriterer seg over meldingen om saken med en eksplosjon i Nord-Korea i begynnelsen av september. Hvorfor spurte media utenriksdepartementet og ikke forskere?

Å bannlyse disse uvanene burde øke kvaliteten på nyheter betraktelig. Det krever at tankegangen for å hente informasjon til en sak i redaksjoner landet rundt blir endret. Problemet er ikke for liten tid, men en forfeilet tilnærming til å formidle nyheter.

Legg igjen en kommentar

Sesongens mest interessante TV-premierer

Amerikansk TV har begynt å ta større deler av året i bruk for å vise nye programmer. Høsten er likevel tiden for å rulle ut de store satsningene. De siste årene har noen få super-produsenter med et suksessrikt rulleblad fått mye av oppmerksomheten.

J J Abrams har bygd seg opp til denne statusen. ‘Felicity’ gjorde ganske stor suksess for noen år siden som en intelligent tenåringsserie som stoppet mens leken var god.

‘Alias’ er min favoritt blant seriene som går på TV nå. Hver episode er en halsbrekkende øvelse i action, spion-thriller og såpeopera. At Jennifer Garner har blitt stjerne gjennom hovedrollen reflekterer positivt på Abrams.

Prikken over i’en i karrieren så langt er oppdraget som regissør for den nye ‘Mission Impossible’-filmen.

I tillegg jobber han med 2 – 3 andre TV-prosjekter. Av høstens amerikanske premier jeg ser mest frem til Abrams nye serie ‘Lost‘.

I piloten styrter et fly med 48 personer på en øde øy. Mens folk prøver å finne seg til rette, beveger store mystiske ting seg i jungelen. Alt tyder på at redningsaksjoner ikke vil finne de overlevende.

Så hvordan vil vanlige, moderne mennesker overleve i villmarken? Hvorfor finner ingen dem? Vet noen i vraket mer enn de vil fortelle om hvorfor de styrtet. Og hva er det som lusker rundt ute i jungelen?

Kritikerne har ganske enstemmig vært over seg av begeistring. La meg gjette at TV3 kjører serien utpå våren.

Tillegg 04.10.

I følge Sci Fi Wire har de to første episodene av Lost gjort det veldig bra i USA.

Legg igjen en kommentar

Bøker – 3775 sider senere…

Neal Stephensons siste bok i Barokk-syklusen kommer 7. oktober. Den første anmeldelsen jeg har snublet over av ‘The System of the World’ ser veldig lovende ut.

Andrew Leonard i Salon ser ut til å mene at forfatteren klarer å sy sammen alle bøkene på en tilfredsstillende måte:

«How is all this to be reduced to manageable size? Where does one begin? Stephenson doesn’t just care about technology and money and excrement — he cares about the intersection of God and science, the emergence of democracy, the rethinking of religion, the birth of the digital computer, and the abolition of slavery. All are mixed in with a love story, an action thriller, the search for Solomon’s gold, an intellectual duel to the death between Gottfried Leibniz and Isaac Newton, and the rise and fall of kings and nations.

«Plot abounds, and Volume 3 delivers a multilayered payoff that would not have been possible without the avid and thorough preparation wrought in Volumes 1 and 2. »

Etter å ha kost meg med ‘Cryptonomicon’, ‘Quicksilver’ og ‘The Confusion’ var jeg spent på om Neal Stephenson ville klare å avslutte. Dette ser jo lovende ut!

Tillegg 05.10.

John Clute er langt fra like fornøyd. Boken vrimler av gode scener og setninger, men helheten mangler, mener han:

» It is only when we begin to understand that the contract has been honored in the detail but not the whole that we begin to see how System has gone so badly wrong: because the larger units of the novel, some of them hundreds of sentences long, have been bolted together with no regard at all to the pace of the whole. »

Følgende oppsummering lenger ned i kritikken gjorde at jeg slo latterdøren på vidt gap: «There can be no doubt that Stephenson wrote The Baroque Cycle; but one might, I think, fairly ask: Did he ever read it?»

Legg igjen en kommentar

Older Posts »
%d bloggere like this: