Uransakelige veier

Russisk film er i skuddet, både for underholdning og hjerneføde. ‘Tilbake‘ er absolutt i den siste kategorien.

Etter tolv år uten å gi lyd fra seg, detter plutselig faren ned i to gutters liv. Han tar brødrene med på en selsom campingtur. Sjelden har et handlingsreferat vært lenger fra å beskrive filmen. Ikke fordi det skjer noe særlig mer. Alt er kronologisk og rett frem fortalt.

Et usedvanlig velsmakende og næringsrikt måltid, var min følelse etter filmen. Alt sto utrolig godt til hverandre: Manus, regi, skuespillere, kamera og musikk. Uten å kunne si hva filmen dreier seg om, på et dypere plan, er jeg overbevist om at det er noe der.

Dreier det seg om å leve med Russlands historie? Eller er det om forholdet til gud, nærmest som farsfiguren i Steinar Opstads første diktsamling ‘Tavler og Bud’. Guttene får bekreftelse på at mannen virkelig er faren ved å finne fram et bilde av familien som ligger gjemt i en billedbibel. Eller det ganske enkelt om forholdet mellom far og sønner generelt?

‘Tilbake’ vant gulløven i Venezia i fjor. Kritikere over hele verden har hyllet den. Etter mye loff, sirup og sterke, eksotiske retter på filmfronten den siste tiden, var det godt med litt grovbrød med eksklusivt kvalitetspålegg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: