For mange er Andrew Lloyd-Webber synonymt med musical. ‘Jesus Christ Superstar’, ‘Evita’, ‘Cats’ og ‘Phantom of the opera‘ er kjente navn selv for selverklærte musical-hatere. Filmversjonen av sistnevnte vil gjøre at enda flere får mulighet til å se stykket uten å betale for dyre teaterbilletter.
New York Times skriver i en artikkel om Andrew Lloyd-Webbers nye stykke ‘The Woman in White‘. Musicalen bygger på en roman fra 1800-tallet. Historien virker veldig melodramatisk. Musikken er, i følge komponisten, nærmere opera enn et show:
«I know it’s an extremely good score, but I can’t tell if it’s a commercial score. This time I have gone out as far along the operatic route as I have ever done, if not further. It’s what I wanted to write at this particular point.»
Etter å ha lært Stephen Sondheim å kjenne, synes jeg svakheten ved Andrew Lloyd-Webber har vært mangelen på et høyt ambisjonsnivå i helheten. Enkeltsanger har vært effektive og iørefallende, men musikken har ikke vært så god til å bringe handlingen videre. I ‘The Woman in White’ virker det som om han ønsker å legge listen høyere.
Det er mange år siden Lloyd-Webber har hatt en fulltreffer. ‘Bombay Dreams’ har gått lenge, men her var han kun produsent. Etter min mening klarte den heller ikke å utnytte den indiske impulsen. Det ble mer Broadway enn Bollywood.
Tiden ser ut til å være inne til å planlegge en London-tur. Den andre store begivenheten i West End i høst er London-premieren på Mel Brooks ‘The Producers’. Denne musicalen har de siste årene vært en kjempesuksess på Broadway.
—
Tillegg 20.09.
En kritiker i Guardian konkluderer med at musikken og oppsetningen er bra, men at historien stinker.
Typisk Tor Andre 
Legg igjen en kommentar