Archive for september 18, 2004

Mobilens virkningshistorie

Teknologi påvirker hverdagen vår i en grad vi først blir klar over når den ikke lenger er tilgjengelig. Prøv å klare deg uten datamaskinen eller kopimaskinen en dag. Bytt mobiltelefonmerke og se hvor morsomt det er å sende SMS.

The New Atlantis har akademiske artikler om hvordan teknologi virker på samfunnet. En artikkel av Christine Rosen følger opp programerklæringen i forhold til mobiltelefonen:

«No matter where you live or what you do, in all likelihood you will eventually find yourself participating in that most familiar and exasperating of modern rituals: unwillingly listening to someone else’s cell phone conversation. Like the switchboard operators of times past, we are now all privy to calls being put through, to the details of loved ones contacted, appointments made, arguments aired, and gossip exchanged.»

En svært interessant og grundig artikkel som ikke krever doktorgrad av deg for fullt utbytte.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Ujevn Oslo-ramp

Aksel Hennie går amibisiøst ut i ‘Uno‘. Manus og hovedrolle i tillegg til regi-debut er dristig. Filmen lander på begge ben, men ikke fullt så støtt som overivrige norske kritikere vil ha det til.

Miljøet lukter Oslo. Det er godt å se gater og karakterer å kjenne igjen i en norsk film. Ikke at jeg omgås så mange mennesker som henger på helsestudio, selger dop og banker opp folk de misliker. Til og med dialogen føles ekte. I norsk film er det en større bedrift enn eventuelle spesialeffekter.

Nicolai Cleve Broch skaper en god karakter som viser hvordan sterk æresfølelse kan skli ut i feighet. Jeg husker han godt i avgangsforestillingen på Teaterhøyskolen som en usedvanlig smart Jørgen Tesman. Han overbeviste allerede den gangen og vokser fortsatt som skuespiller.

‘Uno’ fungerer bra som dannelsesfilm hvor hovepersonen tar et oppgjør med seg selv og miljøet han vanker i. Tidvis er den treffsikkert morsom. Og brutale smågangstere i Oslo ser jeg gjerne mer av. Elementene fungerer bra hver for seg, men jeg savner en mer enhetlig tone. Legg til noen sentimentale scener som ikke når helt frem og et forsøk på å strekke Uno-symbolikken for langt.

Høye ambisjoner, gode skuespillere og mange interessante episoder gjør filmen vel verdt å se.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: