Archive for september 22, 2004

Bøker – 3775 sider senere…

Neal Stephensons siste bok i Barokk-syklusen kommer 7. oktober. Den første anmeldelsen jeg har snublet over av ‘The System of the World’ ser veldig lovende ut.

Andrew Leonard i Salon ser ut til å mene at forfatteren klarer å sy sammen alle bøkene på en tilfredsstillende måte:

«How is all this to be reduced to manageable size? Where does one begin? Stephenson doesn’t just care about technology and money and excrement — he cares about the intersection of God and science, the emergence of democracy, the rethinking of religion, the birth of the digital computer, and the abolition of slavery. All are mixed in with a love story, an action thriller, the search for Solomon’s gold, an intellectual duel to the death between Gottfried Leibniz and Isaac Newton, and the rise and fall of kings and nations.

«Plot abounds, and Volume 3 delivers a multilayered payoff that would not have been possible without the avid and thorough preparation wrought in Volumes 1 and 2. »

Etter å ha kost meg med ‘Cryptonomicon’, ‘Quicksilver’ og ‘The Confusion’ var jeg spent på om Neal Stephenson ville klare å avslutte. Dette ser jo lovende ut!

Tillegg 05.10.

John Clute er langt fra like fornøyd. Boken vrimler av gode scener og setninger, men helheten mangler, mener han:

» It is only when we begin to understand that the contract has been honored in the detail but not the whole that we begin to see how System has gone so badly wrong: because the larger units of the novel, some of them hundreds of sentences long, have been bolted together with no regard at all to the pace of the whole. »

Følgende oppsummering lenger ned i kritikken gjorde at jeg slo latterdøren på vidt gap: «There can be no doubt that Stephenson wrote The Baroque Cycle; but one might, I think, fairly ask: Did he ever read it?»

Legg igjen en kommentar

Irrasjonell matematikk

Matematikere forestiller mange seg som logiske maskiner. ‘A Beautiful Mind’ minte oss om at de faktisk er mennesker. En linje i boksamlingen min er biografier og bøker som slår hull på myten om matematikk som noe kaldt og firkantet. I antikken ble den snarere tvert i mot forbundet med det åndelige.

I ‘The Strange Case of Louis de Branges‘ skriver Karl Sabbages om Riemann hypotesen, et gjenstridig matematisk problem som ingen hittil har klart å slå hull på. Louis de Branges mener han har løsningen, men ingen gidder å sjekke: «de Branges and his proof appear to have been ostracised by the profession. It may be that a possible solution of one of the most important problems in mathematics is never investigated because no one likes the solution’s author.»

Artikkelen går dypt inn i mekanikken bak vitenskapelig oppdagelser. Hvordan pølsa blir stappet er ikke alltid et vakkert syn. Vitenskap er mer enn rasjonell overveielse. Det er også et spørsmål om hvem som har autoritet og hvem det rådende flertall vil lytte til.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: