Archive for september 29, 2004

Sniktitt på Che Guevara og Jason Bourne

Å komme hjem til Bekkestua etter en førpremiere klokke 11 på kvelden blir litt vel kronglete for meg. De siste dagene førte et besøk hjemme i Skien og en visning på Filmens Hus til at jeg likevel fikk sett to før-premierer.

Motorsykkeldagbøkene‘ er en film om Che Guevaras politiske oppvåkning under en tidlig variant av en backpacker-tur tvers over Sør-Amerika. Etter å vokst opp i den øvre middelklassen og studert til lege, møter han realitetene den fattige majoriteten levde under hver dag.

Her var det potensiale for å bli høyrøstet og en-dimensjonal, men filmen holder fokus på historien. Gudene skal vite at jeg ikke har stor sympati for revolusjonshelten, men ‘Motorsykkeldagbøkene’ er en god og solid film uavhengig av politiske meninger.

Filmen er tatt opp på de stedene den opprinnelige reisen i 50-årene sveipet innom. Naturen og menneskene gir det som skjer på skjermen en sjelden autensitet. Morsom er filmen også, selvom alvoret tar stadig mer over mot slutten.

Jeg innrømmer å være overflatisk. Entusiasmen min er mye større for action-filmen ‘The Bourne Supermacy‘. Jeg godtar ikke hva som helst av underholdning, men denne filmen har usedvanlig friske action-scener.

Forventningene mine var ganske høye, og de ble innfridd. Akkuat som den første filmen om Jason Bourne er denne en god, gammeldags spenningsfilm. Karakterene blir tatt seriøst. Nettopp fordi hovedpersonen spilt av Matt Damon med sitt hukommelsestap er som en åpen bok, er det lett å identifisere seg med han.

Klippingen i ‘The Bourne Supermacy’ er et mesterverk . Ofte kritiserer jeg Hollywood for å spille inn action-scener på lykke og fromme, for deretter å prøve å sy sammen noe interessant ved klippebordet. Ved første øyekast kan filmen se ut som et takras av MTV-nykker, men her er det metode i galskapen!

Action sees i ekstrem grad fra personenes ståsted, så kamera ofte rister og hopper ut av fokus. Samtidig er det en rytme i klippingen som ikke bare er hektisk, men også musikalsk. Følger du nøye med kan du se hvordan ting som skjer tidlig i en scene peker frem mot hva som skjer senere. Dette illustrer hvordan Jason Bourne instinktivt planlegger å komme seg ut av en vanskelig situasjon.

Amerikansk action blir ikke stort bedre enn dette.

Tillegg 30.09.

For et annet perspektiv på Che Guevara, les Paul Bermans artikkel i Slate:

«Che presided over the Cuban Revolution’s first firing squads. He founded Cuba’s «labor camp» system—the system that was eventually employed to incarcerate gays, dissidents, and AIDS victims.»

Tillegg 01.10.

Jeg hadde litt dårlig samvittighet over å like Jason Bourne bedre enn Motorsykkeldagbøkene. Roger Ebert spekulerer på hvorfor kritikere ikke vil si at filmen om Che egentlig er godt under middels:

«They are mostly a matter of Political Correctness, I think; it is uncool to be against Che Guevara. But seen simply as a film, «The Motorcycle Diaries» is attenuated and tedious. »

Legg igjen en kommentar

Et nyttig meme

‘Hva er det jeg har gjort?’, må Richard Dawkins mange ganger spurt seg etter å ha lansert idéen om memer i 1976. I ‘The Selfish Gene’ definerte han ordet slik:

«A unit of cultural transmission, or a unit of imitation. – – -Examples of memes are tunes, ideas, catch-phrases, clothes fashions, ways of making pots or building arches. Just as genes propagate in the gene pool via a process which, in the broad sense can be called imitation. If a scientist hears, or reads about, a good idea, he passes it on to his colleagues and students. He mentions it in his articles and his lectures . If the idea catches on, it can be said to propagate itself, spreading from brain to brain. »

Senere har andre strukket begrepet i retninger som rasjonalisten Richard Dawkins neppe hadde likt. For noen forstås evulosjonsanalogien helt bokstavelig. Et meme blir for de mest hysteriske ‘new age’-talsmenene en livsform. Da blir veien fra bilde til realitet for kort.

På websidene til Anders Sandberg ligger det en svært interessant artikkel som definerer og diskuterer memer seriøst, uten å strekke idéen for langt. ‘Kilroy was here’-grafitti, urban myths og kristendommen brukes som illustrasjoner på hvordan memer kan brukes som forklaringsmodeller for utbredelsen til konkrete fenomener.

Viral markedsføring, å bygge et produkt eller en tjeneste uten bruk av betalt reklameplass, bruker allerede innsikten i dag. Det klassiske eksemplet er Hotmail som spredde informasjon om produktet ved å plassere en kort tekst og lenke på bunn av alle mail som ble sendt fra sidene deres.

Eksempelet med kristendommen i artikkelen viser at memer kunne være en interessant innfallsvinkel til idé-historie. Foreløpig sier ikke teorien nok om så sammensatte idéer som kristendommen, men det skal bli interessant å se om det vil utvikle seg en mer systematisk metode med utgangspunkt i Richard Dawkins memer.

Siden til Anders Sandberg inneholder lenker til flere interessante artikler om tema.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: