Film – Ukens amerikanske nyheter

Hva gjør man for å finne meningen og sammenheng i livet sitt? I ‘I Heart Huckabees‘ leier hovedpersonen ekstensielle detektiver for å finne ut av problemene. Idéen og plottet høres ut som noe som kunne komme ut av hjernen til Charlie Kaufman, men galskapen kommer fra regissøren David Russell.

Kritikerne varierer mellom å være avmålt til direkte fiendtlige. Rex Reed i New York Observer skriver en av de mest giftige anmeldelsene jeg har lest. Et godt eksempel på en kritikk jeg er uenig i, men som er vel verdt å lese.

Før han går løs på ‘I Heart Huckabees’ gyver han nemlig løs på flere av mine favoritt-filmer de siste årene, som filmene til Wes Anderson, David Lynch og Charlie Kaufman. Her er åpningssalven i Reeds underholdende slakt:

«Kneeling at the trough of psycho-gibberish that has come to symbolize contemporary movies, a piece of crap called I Heart Huckabees sinks to new depths of incoherent pretentiousness.»

Jeg går ikke på en film sablet ned av kritikere på trass, men David Edelstein i Slate oppsummerer sin kritikk på en måte som gjør at den kan være verdt å se: «Russell is a manically inventive writer-director—maybe the most fearless talent of his generation. It’s not a contradiction to say that I admire him more than ever while pronouncing Huckabees an unmitigated disaster.»

En ny 3D-animasjonsfilm under vann, ‘Shark Tales‘, er garantert å gjøre det bra. Kritikerne er usedvanlig avmålte. En vanlig feil med barnefilmer er at de ikke tar hensyn til de som betaler billettene, de voksne. I ‘Shark Tales’ ser pendelen til å ha svingt for langt i den andre retningen. Istedenfor å lage en klar historie barn kan identifisere seg med, er humoren viet parodier på filmer du må være over 20 år for å kjenne til.

A O Scott i New York Times oppsummerer likegyldigheten mange ser ut til å føle ovenfor filmen: «All in all, ‘Shark Tale’ is reasonably good fun, even if, in the end, it’s not really very interesting.»

Til slutt litt maskulin sentimentalitet. Jeg må understreke at dette er noe helt annet enn den feminine varianten hvor man får noe i halsen fordi noen får hverandre eller ikke gjør det. Her er det snakk om kameratskap i barske omgivelser. Som for eksempel en brannstasjon i ‘Ladder 49‘.

John Travolta og Joaquin Phoenix er de brave menn som hver dag utfordrer flammene og klisjéene. Sistnevnte får skryt for rolleprestasjonen, men det hele høres for enkelt ut for meg. Manohla Dargis i New York Times overtaler meg til å bli hjemme: «Mr. Phoenix is a pleasant screen presence and, on occasion, an inspired actor, but he doesn’t have the chops to surmount the clichés of his character. «

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: