Nyheter – Fet, feministisk debatt

Det nye feministiske tidsskriftet Fett definerer gode spilleregler for offentlig debatt. De skal

  1. unngå å bruke herskerteknikker.
  2. diskutere sak, ikke person.
  3. ikke kalle motdebattanter for dårlige feminister.
  4. ta ansvar for en saklig og respektfull tone i den feministiske debatten.

Så hvorfor i all verden starter de første nummer med å bryte alle reglene? Les artikkelen om Janne Haaland Matlary og døm selv om de lever opp til sine egne idealer.

Selv har jeg stor sans for Matlarys kommentarer i Aftenposten, selvom jeg ikke er enig i alle meningene hennes. Men meningene havner litt på siden i artikkelen:

  1. Både vekten på utseendet (ingressen ‘Blond, fager og smilende framstod nettopp du som feministers dagdrøm’) og skumling om bånd til hemmlige katolske ordner er kjente herskerteknikker.
  2. Artikkelen dreier seg først om personen Janne Haaland Matlary, meningene hennes i andre rekke.
  3. Gjelder regelen om ikke å kalle noen for dårlige feminister kun hvis du er aktiv på venstresiden?
  4. Saklig og respektfull er ikke de første ordene jeg tenker på etter å ha lest artikkelen. Billedmanipuleringen av portretter er lavpannet.

Redaksjonen benekter at artikkelen er et PR-fremstøt for å få oppmerksomhet rundt lanseringen av tidsskriftet. Det virker ikke særlig troverdig når de har valgt å skrive et sammendrag som kronikk i Dagbladet.

I Fett er avstanden fra idealene til å bryte dem kun noen få sider. Da skal man være forsiktig med å kritisere andre for dobbeltmoral.

Tillegg 05.10.

Forfatteren av Fett-artikkelen, Martine Aurdal, var i nettmøte i Dagbladet i dag. Jeg tenkte ikke på at artikkelen var spesielt godt skrevet før hun blir overøst av lovord fra noen av leserne.

Mitt synspunkt på innholdet oppsummeres best av spørsmålet fra signaturen Undrende:

«Er du ikke tendensiøs når du hevder at Matlarys agenda er skjult? Jeg kan ikke se at hun har forsøkt å skjule noe av det du refererer til i din kronikk, men at det tvert imot er relativt kjent stoff.»

Kuriøst nok svarer Martine Aurdal «Da har du fulgt bedre med enn de fleste andre.»

Det har stått portrettintervjuer av Matlary i flere norske aviser. Jeg fant ingenting nytt i kronikken i Fett eller Dagbladet i forhold til det jeg har lest i Aftenposten og Morgenbladet. Nyskapende gravearbeid er artikkelen ikke.

Hele debatteknikken minner om den høyresiden i USA bruker. Grunnen til at jeg tar avstand fra dem er ofte de samme som til at jeg føler meg uvel med argumentene til venstresiden i Norge.

4 kommentarer »

  1. Anonymous said

    Jeg er så enig! I artikkelen om Janne H. Matlary har redaksjonen rett og slett «bæsja seg på leggen». Mitt håp er at de tørker godt opp etter seg i glasshuset sitt, og dernest at de dropper hele listen med spilleregler definert ut fra hersketeknikker. Den er for lite offensiv for nytenkende feminister!
    Ellers er FETT absolutt et lesverdig alternativ for de av oss som ønsker seg et glossy blad der annonsene er færre enn artiklene.

  2. Anonymous said

    Hei,
    fint at saken vekker engasjement! Det var selvsagt formålet, for å kunne debattere Matlarys dobbeltspill og internasjonale rolle. Å avfeie dette som et lanseringsstunt er en lettvint måte å unngå debatten på. Hvis kritikere som deg kan begynne å diskutere sak istedenfor form vil dette bli en spennende debatt.

    For å oppklare: Grunnen til at jeg svarer at du må har fulgt bedre med enn de fleste, er at det jeg kritiserer henne for ikke har stått i noen portrettintervjuer eller andre omtaler i norske aviser.
    Noen eksempler:
    – Ingen andre norske aviser har tidligere koblet Matlary til det pavelige råd for familien som ledes av den kjente kondom-motstanderen kardinal Trujillo.
    – Ingen har satt søkelys på hvilke ståsteder hun har fremmet som representant for Den hellige stol ved FN-konferanser.
    – Ingen har koblet henne til Opus Dei. (I etterkant av min artikkel gjorde både Dagens Næringsliv og Dagbladet Magasinet dette sist lørdag.)
    – Kun ett leserbrev i Aftensposten har tidligere motsagt Matlary på hennes fastslåing av at menneskerettighetene definerer familien som heteroseksuell og selv om hun også har hevdet at abortloven er i strid med menneskerettighetene, har hun aldri debattert dette offentlig.

    Samtidig som disse ståstedene er internasjonalt kjente, framstår Matlary i norsk offentlighet som en nøytral professor og moderat krf-politiker. Det er dette dobbeltspillet jeg er ute etter å få slutt på. Hvis Matlary turte å stille i debatt, ville det også vært spennende å høre hennes begrunnelser for valg av organisasjoner å låne sitt navn til og diskutere den politikken de fører. Men hun nekter altså – til tross for at hun tidligere har sagt at hun synes det er så morsomt å stille i norske debatter, fordi de er så lette å vinne.

    Martine Aurdal,
    politikk- og debattredaktør i Fett

  3. Tor Andre said

    Form er nå ikke helt uinteressant. Grunnen til at jeg skrev om saken var artikkelen jeg kommenterte om Hitchens noen timer før. Hva man kritiserer og hvordan er viktig for å skape gode debatter. Provokasjon er ingen hindring. Fan-brevet til Hitchens skulle illustrere det. Et innlegg med Erling Fossen er heller ikke å forakte.

    Problemet er når man definerer et sett med regler, for så å bryte dem. Da seiler man under falskt flagg.

    I et portrettintervju i Morgenbladet fra mars i år sier Janne Haaland Matlary: “Jeg er katolikk og naturrettstilhenger, medlem av pavens råd for politikk, Iustitia et pax, i Roma; rådet som på et vis utarbeider grunnlaget for den katolske kirkes politiske og sosiale rolle.” Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå at fruen ikke er for fri abort eller vil sette opp kondomautomater på videregående skoler.

    Så de to første punktene burde være kjent for lesere av Morgenbladet. Jeg hoppet ikke akkurat i stolen under gjennomlesing av intervjuet. Det stemte godt overens med inntrykket fra andre medier.

    Opus Dei har jeg ikke hørt forbundet med Matlary før, men å undertegne innlegg med ‘medlem i det pavelige råd og foredragsholder for Opus Dei’ er ikke god tone i norske avisdebatter.

    En diskusjon om hennes syn på menneskerettighetene, derimot, da begynner vi å nærme oss noe som kan bli interessant. Bare synd at jeg må grave meg gjennom så mye annet for å komme frem til det.

  4. Anonymous said

    Jeg mener bestemt at jeg hørte et veldig kritisk intervju med Matlary i Dagsnytt Atten tidlig i høst hvor hun bl.a. ble spurt om hvorvidt hun syntes «hatteleken» hun driver med er problematisk. Eksemplet gjaldt da hennes EU-standpunkt som politiker og hennes objektive («objektive»?) forskning på temaet EU.
    Matlary så ingen problemer med hatteleken, men var nokså snurt over at noen kunne trekke hennes forskerintegritet i tvil. Jeg kan forstå at hun blir snurt, men jeg kan ikke forstå at hun rett og slett lar vær å forholde seg til at hattelek kan være problematisk både i en akademisk kontekst og i samfunnslivet forøvrig.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: