Tre koreanske filmer

Korea er mitt favoritt-filmland for øyeblikket. Film fra sør hadde et program som inneholdt flere godbiter. Under følger en omtale av ‘Wonderful days’, ‘Memories of murder’ og ‘A tale of two sisters’.

Japansk tegnefilm er en tydelig inspirasjonskilde for science fiction-animen ‘Wonderful days‘. Bakgrunnene er laget i fantastisk 3D-grafikk, mens figurene er 2D-animasjon. Første problem med filmen er at teknikken med å blande data og tradisjonelle tegnede figurer ikke fungerer. Det passer ikke i sammen, til tross for at bildene til tider er vakre og fascinerende.

Finalen hvor den gamle verden raser sammen for å skape en ny er visuelt fantastisk. Alt taes helt ut med operamusikk, slow motion og sterke følelser. Ellers henger ikke historien sammen. Alt som skjer tidligere virker som en unnskylding til å vise et 3D-generert landskap eller for å bygge opp til avslutningen.

Alle som ikke er fanatiske fans av 3D-teknologi kan trygt stå over.

Seriemorder dreper flere unge kvinner. Bypurk og landsbysheriff må motvillig jobbe sammen. Mye humor. Dypt følt melankoli. Utforskning av hvordan man kan vite at noe er sant.

Joda, ‘Memories of murder‘ er en fascinerende blanding som langt fra er forutsigbar. Bastarder av denne typen er noe av grunnen til at jeg elsker koreansk film. Samtidig som filmen er underholdende, utfordrer den forventingene mine.

Behandlingen av mistenkte er høyst urovekkende i ‘Memories of murder’, men etterforskningen og beskrivelsen av en koreansk landsby på 80-tallet virker svært realistisk. Manuset er godt, regien visuelt slående og skuespillerne er bunnsolide.

‘Silence of the lambs’ og ‘Seven’ er blant mine favorittfilmer, men genren har siden forfalt til en en serie konvensjoner. Det er lenge siden det har blitt laget en spennende historie om seriemordere i Hollywood.

På grunn av bruddene med Hollywood-forventingene, krever det litt å komme inn i filmen. Men det er vel verdt innsatsen.

Det samme kan sies om ‘A tale of two sisters‘. To søstre flytter inn hos faren og stemoren. Masse merkelige ting begynner å skje. Dette er mer enn du egentlig får vite i starten. Selv de enkleste ting i historien må du finne ut på egen hånd.

Asiatiske grøssere er snart en genre i seg selv. Forskjellen fra Hollywood er at de ikke er fornøyd med å være spøkselsestogskumle, som de ironiske ‘Skrik’-filmene eller nysinnspillinger av 70-tallsfilmer som ‘Motorsagmassakeren’ og ‘Dawn of the dead’. De går rett i strupen ved å spille på galskap og irrasjonelle følelser. På amerikanske grøssere ler folk i salen hysterisk, på asiatiske klynker de.

I de koreanske filmene ‘Uninvited‘ og ‘A tale of two sisters’ knyttes i tillegg historien opp til et godt drama. De overnaturlige hendelsene beskriver en psykoligisk situasjon. Noe av det mest eksepsjonelle med filmen er scenografi, fotografi og klipping. Den bidrar på en fantastisk måte å skape stemning.

Å si ‘bøh!’ kan bare gjøres på et begrenset antall forskjellige måter. En god grøsser handler derfor ganske mye om hvordan allerede kjente elementer settes sammen. Regissøren av ‘A tale of two sisters’ vet hva du forventer. Istedenfor å bruke dette til å være ironisk, brukes det til å gjøre filmen enda skumlere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: