Film – Monstertorsdag og ‘The return of Harald Kolstad’

Filmkritikkene av Harald Kolstad i Dagsavisen for noen år siden var fredagens høydepunkt. Han sang sviende nidviser over alle filmene han ikke likte… og det var mange. Harald Kolstad er kroneksempelet på en kritiker det er vel verdt å lese, selv når jeg er uenig.

For et par uker siden skrev han en kommentar om opera. Og så observerte jeg han på visning av samuraifilmer på Cinemateket. Når ville han svinge svøpen over kinotilbudet i hovedstaden igjen?

I Morgenbladet fyrer han av en skikkelig salve høstens norske bidrag.

Om ‘Uno‘ sier han: «Gatevold; bulende steroidmuskler, kvalmt masochistisk og selvsentrert guttesentimentalitet, voldelige «pakkiser» – den illeluktende suppedasen går rett ned. Trass i en urklønet regi, heslig foto, grotesk «spill». Trass i den ufrivillige komikken i regissør Aksel Hennies henførte (selv) dyrking per kamera av Aksel Hennie, hovedrolleinnehaver. »

Hawaii, Oslo‘ levnes heller ikke særlig ære: «Erik Poppes sinnssvakt overvurderte Hawaii, Oslo [vekker] en slags plaget medfølelse. Filmen er en fadese, det er så, men Poppes feilslåtte ærgjerrighet og hans aktverdige intensjoner er patetisk åpenbare.»

Vurderingene skriker etter større plass enn oppsummeringsartikkelen gir. Selv mener jeg norske filmer vurderes et hakk eller to for høyt, men begge disse filmene er vel verdt å se.

Monstertorsdag‘ slipper forholdsvis helskinnet fra Harald Kolstads kritiske blikk: «[T]rass i noen lettvintheter og dramaturgiske svakheter, et virkelig kildespring av friskt og opprinnelig filmatisk talent.»

Som en kjempefan av ‘Mongoland’ gledet jeg meg til hva Stavanger-gjengen ville klare å få til med større budsjett og noen års erfaring. Her er det bare å glede seg.

Folkene kan sine filmkonvensjoner. Det bruker de til å kjæle med publikum og lage ironiske brudd. Alt virker profesjonelt, uten at ‘Monstertorsdag’ mister den slentrende, sjarmerende stilen fra sin første film.

Her er det humor i massevis, men noen feelgood-film er det langt i fra. Til tross for en trist stemning på slutten var humøret på topp på vei ut fra kinosalen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: