Fattig trøst

Kerry har innrømmet å ha tapt, så vi få bare venne oss til trynet på Bush fire nye år. Komikeren Jon Stewart sa under sin appell om at alle skulle stemme på mandag at han håpet velgerne gjorde jobben hans så vanskelig som mulig. Over 50 % av amerikanske velgere ga ikke etter for denne oppfordringen.

Så la oss samle sammen litt fattig trøst på veien.

Demokratene har i det minste vist at de kan samle kreftene, sier Markos Moulitas i Guardian. Etter litt surmuling over resultatet kommer han frem til et viktig poeng:

«We put together an unprecedented ground operation… We experienced an explosion in the blog world and started a nascent liberal radio network… We put forth quality candidates in races nationwide… But best of all, we’ll continue to see this great resurgence in progressive activism – the kind not seen in American politics in over a generation.»

Allerede før valget snakket The Boston Globe om at et tap på kort sikt ofte førte til en varig seier på lang sikt. De bruker historiske eksempler som den republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater. Artikkelen er langt fra overbevisende og ender opp som en uendelig rekke med ‘på den ene side og den andre side’ uten noen sammenhengende idé. Kanskje noen kan finne litt trøst her likevel?

Til slutt kan jo seieren bety at konservative ikke blir så redd for å kritisere Det Hvite Hus. Om fire år vil det sannsynligvis være nødvendig med en fersk presidentkandidat som neppe kan flyte på Bush. Er nordmenn så smarte som de tror de er kan atskillig ting i Irak, USAs økonomi og omdømme gå veldig galt før den tid. Så da blir det behov for diskusjon og uenighet på republikansk side.

Den profilerte historikeren Francis Fukuyama (han som lanserte idéen om at historien tok slutt på 90-tallet) har kommet med skarp kritikk av Irak-krigen. Han har selv sympatisert med kretsen rundt den sivile ledelsen i Pentagon, men påpeker noe som også har slått meg: De ny-konservative er ikke særlig konservative.

«[T]hese same neoconservatives had spent much of the past generation warning…about the dangers of ambitious social engineering, and how social planners could never control behavior or deal with unanticipated consequences,» sier Fukuyama. Hvis dette er et argument mot å sette inn staten for å løse fattigdom i USA, hvorfor skulle denne politikken virke i Irak?

Selvom demokratene er bedre organisert enn noen gang, nederlag kan vendes til seier på sikt og konservative krangler seg i mellom, så er det fattig trøst. Bush kan rote USA til ganske mye på 4 år. Men i nøden spiser fanden fluer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: