Klimaendringer betyr ikke slutten

«Bruk pengene på noe annet enn klimaendringer,» er Bjørn Lomborgs budskap. Skulle han investere i å løse et verdensproblem ville reduksjon av utslipp komme langt ned på prioriteringslisten.

I vår arrangerte han en konferanse i Købehavn for å finne ut hvilke tiltak en sum penger burde settes inn på for å spare flest liv og gi økning i levestandarden til flest mulig: «By using cost-benefit analysis the expert panel of economists found that HIV/Aids, hunger, free trade and malaria were the world’s top priorities. Equally, the experts rated urgent responses to climate change extremely low. In fact, the panel called these ventures «bad projects», simply because they cost more than the good they do.»

Samtidig melder avisene om stadig nye bekreftelser på at varmen stiger og isen i arktiske områder smelter. Så tar Bjørn Lomborg feil?

Jeg har sans for hans tilnærming til miljøproblemene. Ser man på spådommene fra pioneerene som tok opp denne saken for 30 år siden har de bommet på mange av forutsigelsene om ressursknapphet. Det tyder på at en mer rasjonell tilnærming kan være fornuftig.

Reaksjonene fra den rettroende flokken med miljøaktivister, inkludert vitenskapsmenn, har vært ren utskjelling. Å argumentere på den måten er sikkert god indremedisin, men det overbeviser ikke meg.

Bjørn Lomborg tviler ikke på drivhuseffekten, så samme type argumentasjon som man bruker mot Bush og FrP holder ikke. Da snakker man forbi hovedpoengene hans. Spørsmålet han stiller er hvilke konsekvenser får egentlig klimaendringer, hvor mye må vi bruke for å stoppe dem og kunne pengene vært brukt bedre?

På et punkt er han noe uklar, så jeg har mistanke om at vi er uenig. En ting er å bevilge penger, noe annet å regulere utslipp. Bjørn Lomborg beregner en kostnad for iverksettelse av Kyoto-avtalen som neppe tar i betraktning de positive økonomiske effektene ved å skape mer miljøvennlige teknologier og, forhåpnetligvis på sikt, et globalt marked for utslippskvoter. Og dette kommer i tillegg til effekten på klimaforandringer.

De $ 150 billioner dollar som den lite ambisiøse Kyoto-avtalen eventuelt koster er en beregnet sannsynligvis konsekvens av reguleringer og politiske tiltak. Å dele ut disse pengene til andre tiltak er helt urealistisk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: