3D superhelter og leiemorder på tur

Collateral‘ er en bunnsolid thriller som lever opp til forventningene. Michael Mann bruker lys, byrommet og musikk effektivt til å skape et bakteppe for et tett manus. Med hjelp av en god regissør leverer Tom Cruise et arbeid som nærmer seg ‘Magnolia’, det beste han har gjort. Jamie Foxx som motspiller gjør en rolle som bærer bud om fremtidig stjernestatus, noe som allerede delvis er innfridd med filmen ‘Ray‘ som er på vei til Norge.

Nå har jeg hørt noen klager på at slutten er tradisjonell etter at første del bruker mye tid på å bygge opp forholdet mellom leiemorderen og hans ufrivillige sjåfør. Jeg er derimot ikke skuffet når sjokolademousse smaker sjokolade. Hadde det hele hatt smakt av Tine hadde det vært grunn til å være misfornøyd, men dette er mer Bagatelle.

Slutten er forøvrig den eneste bruk av ‘ironisk gjenbruk av replikk’ som har fungert i film og på TV de siste årene for meg.

Barnefilm på tidlig forestilling er risikosport. På vei ut fra ‘The Incredibes‘ i går var en liten pjokk på anslagsvis fem år tydelig inspirert av sønnen i superhelt-familien som kunne løpe kjempefort. I full fart styrtet han inn i meg så vi begge datt overende. Jeg kommer til å hinke rundt resten av helgen. Hvordan det gikk med gutten vet jeg ikke, men finnes det en bedre anbefaling for en film enn hundrevis av opprømte barn?

Filmen er mer voksen enn de fleste animasjonsfilmer, inkludert ‘Shrek’ og det som kommer fra Japan. Mor, far og eventuelle onkler får full valuta for kinobilletten.

Norske filmkritikere har neppe lest tegneserier siden Superboy hadde superhunden Krypto. Mange har nemlig lagt vekt på filmen som en ny type parodi. Kombinasjonen av nostalgi for de klassiske superheltene, samt realistiske psykologi og familierelasjoner ligger i sentrum av tendenser innen amerikanske tegneserier som ‘Astro city’, ‘Powers’ og ‘Tom Strong’.

I de klassiske forbildene har filmen særlig hentet inspirasjon fra ‘Fantastiske 4’. På slutten dukker en muldvarp-skurk opp som ligner veldig på deres første motstander. Hvordan filmen som produseres basert på ‘Fantastiske 4’ skal kunne måle seg med ‘De Utrolige’ er vanskelig å se.

Pixar har nok en gang vist at behersker 3D grafikk som animasjonsmedium. Utfordringen å lage en film med mennesker viser ambisjoner. Figurene er cartoony, men gjennom bevegelser hviskes enhver tvil om at de er ekte bort. Slåsskampene på slutten hvor familien jobber sammen for å få tatt knekken på skurkene bør studeres av alle som skal lage superhelt filmer i fremtiden.

Advertisements

2 kommentarer »

  1. Fredrik said

    Du skriver:
    >Filmen er mer voksen enn de fleste animasjonsfilmer,
    >inkludert ‘Shrek’ og det som kommer fra Japan. Mor,
    >far og eventuelle onkler får full valuta for >kinobilletten.

    Jeg bare lurer på hva du mener med «og det som kommer fra Japan». Mener du at filmer som «Ghost in the Shell» og «Tokyo Godfathers» ikke er særlig voksne? At det er mer ungdomsfilmer enn voksenfilmer? Eller tenker du heller på «Spirited Away» (Chihiro og heksene) i denne sammenheng?

    Lykke til med ST:DS9 forresten. Det er en god serie, og den kommer seg virkelig ut over i sesongene med en bra «story arch». Jeg har alle sesongene på DVD (i tillegg til TNG selvsagt).

    – Fredrik

  2. Tor Andre said

    En film må ikke være voksen for å være bra. Barnefilm er en stor del av filmmenyen min. La meg prøve å sirkle inn hva jeg mente med at ‘Indredibles’ var mer voksen enn japansk tegnefilm…

    Anime er ofte laget for voksne og barn vil ikke forstå hva mange av mine favoritter dreier seg om overhodet.

    For å ta to av mine favoritter…

    ‘Cowboy bebop’ er først og fremst en blanding av genre. Den er en mester i japansk melodramatiske sentimentalitet, men den beveger seg i sin egen verden av coolness.

    ‘Lain’ har noe av den dypt seriøse filosoferingen som ‘Ghost in the shell’ rundt maskiner og hva det betyr å være menneske. Alt beveger seg på et svært abstrakt plan.

    ‘The Incredibles’ beveger seg inn i det mer umiddelbare og nære: Familie, hvordan forholde seg til fortid, hva er storhet. På den måten er ‘Chichiro og heksene’ mer voksen enn ‘Ghost in the shell’.

    Og alt er bra til sitt bruk, men i et forsøk på å beskrive hva som er spesielt bra med ‘The Incredibles’ grep jeg til ordet voksen. Overdrivelser fungerer alltid for å få i gang tankeprosessen :o)

    ‘Tokyo godfathers’ håper jeg å få sett under Oslo filmfestival.

    Kommet til andre disk i sesong 3 på Deep Space 9, og starten på sesongen lovet svært godt!

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: