Film – Sverdkamp og kjærlighet

Flyvende dolker‘ har vært en gjenstridig film å få sett. Intetanende om ‘Kinoens dag’ og halv pris prøvde jeg å få kjøpt billett lørdag for to uker siden, men det var helt utsolgt. Forrige uke var det en forsinket t-bane som la kjelker i veien for kinesisk action. I dag klaffet alt omsider.

‘Hero’ og ‘Crouching tiger, hidden tiger’ skulle allerede ha gjort det klart at kinesisk wuxia-filmer dreier seg vel så mye om melodrama som sverdkamp. Før kung fu-bølgen startet på slutten av 60-tallet var det historiske skjebnedrama den sentrale genren i Hong Kong.

Kjærlighetshistorien står i sentrum for ‘Flyvende dolker’. Alt annet er underordnet. Action-scenene er fremdeles viktig, men filmen er lavmælt i forhold til ‘Hero’ og ‘Crouching tiger, hidden dragon’. Sverdkampene virker også mer integrert i filmen.

En svakhet med mange filmer er at de overlater for mye av action-scenene til stuntkoordinatorer og second unit regissører. Her virker det som om Yimou Zhang har bedre kontroll over virkemidlene enn i sin forrige film ‘Hero’. Både historie, skuespillere, kamper og scenografi var fantastisk, men de eksisterte nærmest i separate verdner. Regissøren med sin nye film fått en større foreståelse for bruken av action, dermed lager han en bedre film.

Stunt med vaier er litt som dataeffekter. Først blir jeg imponert, så lurer jeg på hvorfor alt er vektløst, til slutt forsvinner all illusjon av realisme. Folk leker fremdeles med tyngdekraften i ‘Flyvende doker’, men de kjemper hele tiden mot sin egen vekt.

Prospect hadde nylig en artikkel om estetikken i asiatisk film. Ironi er gøy til sitt bruk, men det er befriende å se noe som tar seg selv helt alvorlig. Det er ikke nødvendig å glise av alt.

Vesten begynner å tenne på wuxia, den kinesiske betegnelsen på historier om ærefulle menn og kvinner med sverd som kjemper for den gode sak. Tsui Hark, en legendarisk Hong Kong-produsent, er i ferd med å lage filmen ‘The seven swords‘. Østens svar på ‘Ringenes Herre’ er ambisjonsnivået.

Hong Kong-regissører har prøvd seg i Hollywood med blandede resultater. Det skal bli spennende å se hvordan Quentin Tarantion klarer seg når han skal lage god, gammeldags kung fu på mandarin.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: