Flere plagiater, takk

Slettes ikke så verst å bli plagiert, mener Malcolm Gladwell i The New Yorker. I et essay leter han etter svar på hvordan han bør reagere på at store deler av en artikkel han hadde skrevet om psykologen Dorothy Lewis ble gjenfunnet i teaterstykket ‘Frozen’.

Jeg trekker to hovedpoenger ut av essayet hans:

  • Alle vil i større eller mindre grad bygge på hva andre har skrevet tidligere. De mest interessante eksemplene hans er fra musikkens verden. En komponist beskyldte Andrew Lloyd-Webber for å ha kopiert en av hans sanger til ‘Phantom of the opera’. Joda, deler av sangene hørtes ganske lik ut. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at musikken lignet vel så mye på deler av det Andrew Lloyd-Webber hadde laget tidligere. Og den musikken var laget før komponisten som anla rettsaken hadde skrevet sin sang. En ting er hva det sier om copyright-saker, noe annet er hva det sier om musikal-kongen.
  • ‘Frozen’ inneholdt så klare kopier av teksten til Malcom Gladwell at mange ville regne det som plagiat. Likevel mente han at stoffet hans var brukt på en så interessant måte at resultatet var et nytt og interessant verk. Å stoppe et teaterstykke som var godt fordi en artiklene hans var plagiert føltes feil.

I norske aviser har debatten om Karsten Alnæs tatt seg opp igjen etter noen måneders pause. Begrepet plagiat sitter løst. Jeg vet ikke om tilfellene som diskuteres er ulovlige. Mitt utgangspunkt er at selv hvis forfatterne som klager har rett, er kopieringen de beskriver samfunnsgavnlig.

Tusenvis av mennesker har gjennom de kritiserte bøkene fått et nytt perspektiv på Norges historie. De ville neppe kjøpt forfatterne som angriper Karsten Alnæs isteden. Nytten av at et slik verk skrives er stor.

Copyright og regler rundt plagiat er laget for å oppmuntre til å skape og skrive ned idéer. En for streng tolkning av hva som kan kopieres vil hindre muligheten for å bygge på hva andre har skrevet. Mulig plagiat-beskyldningene hjelper på selvfølelsen til enkelte forfattere, men ikke for uviklingen av samfunnet.

Patent på idéer er langt mer umoralsk enn patent på liv.

Et par andre momenter som hadde vært mer interessant å bringe frem i forbindelse med Karsten Alnæs’ ‘Historien om Norge’. Norske bøker slipper forhåpentligvis aldri unna med dårlig noteapparat igjen. På den måten kan leseren vurdere kildene og eventuelt oppsøke dem, ikke for å være snill mot kildene.

Noen artikler tidlig i diskusjonen i fjor vinter antydet at bøkene var dårlig historie. Den tråden har i liten grad vært fulgt opp. Er det fordi det ikke var hold i påstanden eller fordi den var en mindre sexy mediasak?

Advertisements

3 kommentarer »

  1. Hjorthen said

    Litt kuriosa…John Fogerty ble vel saksøkt for å ha plagiert seg selv i sin tid. Husker i farta ikke hvordan det gikk.

    Neil Young ble også saksøkt, men for det motsatte nærmest. Han lagde musikk som ikke lignet på noe han hadde gjort før og plateselskapet var ikke fornøyd…

  2. Anonymous said

    Her er det en liten missforståelse ute og går. Alnæs saken dreier seg, slik jeg har oppfatta det, om intellektuell redelighet og etterrettelighet. Dvs. at det ikke er snakk om å være ”snill med de plagierte forfatterne” (når en skriver av lengre utdrag fra andres bøker uten å sitere kilden er det uproblematisk å klassifisere dette som plagiat). Dette handler om respekt for andres arbeid og for faglige tradisjoner. Med fare for å bli ekstremt moralistisk så er det verdt å nevne at noe av det første man lærer på skolen er at å skrive av andre er juks. Hvordan skal man tolke det dersom man sier at bare man er norsk skjønnlitterær forfatter med populærvitenskaplige pretensjoner så er det greit å plagiere? Få ville hatt noe å utsi på bøkene til Alnæs dersom han hadde lagt inn fotnoter som sa noe slikt som ”utdrag fra/basert på forfatter X, bok Y”. Slik jeg ser det ville dette hatt minimale konsekvenser for bokas leselighet. Selvfølgelig, dersom en forfatter synes det er greit å bli plagiert så er det jo en annen sak, men det bør man forsikre seg om at det er tilfelle før man publisere en slik avskrift. Tor Andre har et poeng med å henvise til at det er mer interessant å påpeke nytten av referanser. Det hjelper leseren til å se hva som er fakta og hva som er fiksjon. Det er her etterrettelighet kommer inn.

    I samme gate: Hva med det norske bladet Film og Kino som bruker direkte oversatte filmanmeldelser fra New York Times uten å gjøre leseren oppmerksom på dette? I tillegg til at de er dårlig oversatt, er dette uredelig og frekt. Hvordan ville Tor Andre reagere tro, om det kom en blogg som het Typisk Tor Andreas og som 75% av innholdet var direkte kopi av Tor Andres blogg og resten var fylt opp med søkeord som sikra mange treff og reklame fra sponsorer som betalte godt?

    RØHR

  3. Tor Andre said

    I Aftenposten i går leser Per Anders Madsen pressemeldingen om det inngåtte forliket mellom Gyldendal og Willy Pedersn: «[Han] har mottatt en uforbeholden beklagelse for brudd på god sitatskikk ved bruk av deler av hans verk». Dette blir tolket som at Gyldendal innrømmer å ha brutt åndsverkslovens paragraf 22. Jeg tror snarere tvert i mot at teksten er nøye formulert for nettopp ikke å innrømme dette.

    Poenget mitt er at uansett lov og hva som regnes som juks, så er såkalt plagiering ofte av samfunnsmessig interesse. Da bør vi kanskje justere forståelsen av hva kan brukes av andres verk før de blir beskyldt for juks.

    Dukket opp en interessant sak i Aftenposten i dag som gjør at jeg like godt skriver en ny artikkel for å kommentere resten av innvendingene i innlegget over.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: