Archive for desember 5, 2004

Filmer jeg gleder meg til

Det var hundrevis av artikler å lese denne helgen på filmbloggene jeg følger med på. De to foregående helgene ble brukt til filmseeing istedenfor å lese om dem på internet. På disse ukene samlet det seg opp noen interessante nyheter og trailere:

  • Shakespeare har ikke svingt seg på lerretet på en stund, men nå gjør han et comeback. ‘The merchant of Venice‘ har et stjernelag som inkluderer Al Pacino som Shylock, samt Jeremy Irons og Joseph Fiennes i andre hovedroller. Signalene så langt tyder på en solid produksjon.
  • Langt mindre seriøs er ‘Hong Kong hustle’, som jeg har nevnt før på bloggen. Regissøren og skuespilleren bak den fantastisk morsomme ‘Shaolin soccer’ slår til igjen. I den nye traileren får vi se langt mer av filmen enn det som har vært vist tidligere.
  • For å fortsette med de useriøse action-filmene, så anbefaler jeg klippet fra den franske filmen ‘Banlieue 13‘. Den har også vært diskutert tidligere på Typisk Tor Andre. ‘Voir l’extrait no 1’ viser hvordan ‘Ong Bak‘ er i ferd med å sette en ny standard for stunts.
  • National treasure‘ har fått juling av kritikerne, men gjort det ganske bra etter premieren. Min teori er at en ‘Da Vinci-koden’-effekt har gjort seg gjeldende. Nicholas Cage jakt på en skatt Frimurerne har gjemt i Washington D.C. ligner svært på Dan Browns suksess-thriller.
  • Angelina Jolie og Brad Pitt spiller et ektepar som er så hemmelige leiemordere at de ikke vet hva ektefellen holder på med. Filmen heter ‘Mr and mrs Smith’. Det blir for fristende å si at traileren ser ut som en blanding av ‘True lies’ og ‘War of the roses’. Regissøren er Doug Liman, som visstnok har kranglet like mye under denne filmen som under ‘The Bourne identity’. Resultatet virker imidlertid lovende.
  • Traileren til ‘Aviator‘ gir meg assosiasjoner til ‘Catch me if you can’. Jeg holdt meg unna på kino på grunn av en overbevisning om at det var en dårlig, glatt Hollywood-film. På DVD oppdaget jeg at det var en bra, glatt Hollywood-film. En tidlig omtale på Ain’t It Cool News gjør at filmen blir dyttet flere hakk opp på min prioriteringsliste.
  • Mange har klaget over at Elektra-traileren virker billig. Kombinasjonen Jennifer Garner og noe som ser ut som bra action gjør likevel at min nysjerrighet vekkes.
  • Hotel Rwanda‘ er film for de med sterke nerver. Midt oppe i massakrene på begynnelsen av 90-tallet prøver en hotelleier å redde så mange han kan. Vesten ser en annen vei, mens FN-styrker i landet får forbud mot å gripe inn. Jeg leste nettopp en veldig bra artikkel i New York Review of Books (dessverre ikke tilgjengelig på nettet) om lederen for fredsstyrken, general Roméo Dallaire. Lurer på om det er han Nick Nolte spiller i filmen.
  • Til slutt, sjekk innom Kong Is King, de offisielle sidene til Peter Jacksons nyinnspilling av klassikeren. Premieren er et år unna, men de har allered lagt ut nok dokumentasjon fra filmen til å fylle opp en DVD-plater. Newsweek har en artikkel som gir en grei oversikt over arbeidet med filmen så langt.

Legg igjen en kommentar

Bloggorama

Blog er blant de ti mest brukte søkeordene i Merriam-Websters engelske ordliste i 2004, melder Reuter. Den amerikanske valgkampen gjorde at mine kolleger i USA fikk adskillig oppmerksomhet.

Journalister i USA vet hva en blog er. De blir brukt som kilder, noen sentrale mediafolk har til og med sine egne blogger. Likevel er hovedkjennetegnet til kommunikasjonsformen at grasrota engasjerer seg.

Skepsis preger fremdeles reaksjonen fra det store flertallet av profesjonelle mediafolk. I en episode av ‘West wing’ (Presidenten) i høst var uansvarligheten til en blogger hovedpoenget. Det er vel skjebnen til all ny media, skepsis fra det bestående. Med bevissthet om blogging og gjennomslag i populærkulturen har vi ihvertfall kommet et skritt videre.

ClickZ har tatt en titt på utbredelsen av fenomenet. Bloggsøkermotoren PubSub Concepts følger med på 6,5 millioner sider. 50 millioner internetbrukere leser blogger daglig. Selvom kun 200 sider har en trafikk på over 1 million besøkende i løpet av en morgen, skal man ikke undervurdere betydningen en blogg med en liten gruppe faste lesere kan ha.

Alt dette fører til at media stadig skriver artikler om utviklingen. ‘Web of influence’ i Foreign Policy er en av de bedre, fordi den tar for seg blogging i et mer internasjonalt perspektiv:

«Every day, millions of online diarists, or ‘bloggers’, share their opinions with a global audience. Drawing upon the content of the international media and the World Wide Web, they weave together an elaborate network with agenda-setting power on issues ranging from human rights in China to the U.S. occupation of Iraq. What began as a hobby is evolving into a new medium that is changing the landscape for journalists and policymakers alike.»

Finnes det et hull i dekningen til eksisterende media, oppstår det raskt en blog som fyller det. I regimer med streng sensur kan en blog ha en positiv effekt for en fri, offentlig samtal. New Scientist forteller den korte og dramatiske historien til fenomenet i Kina. Som en av skaperne av bølgen, Isaac Mao, sier til magasinet på sitt særegne kinesiske vis:

«What is our strategy? We do not have a strategy. But the information flow in the blogosphere has its own Way. The Way is our strategy: personal, fast, connected and networked.»

Vi har et hull å fylle i norsk media også som vaktbikkje og garantist for at et bredt spekter av synspunkter kommer til orde. Bevisstheten er lav om blogging blant journalister. Som Kristiane.org sier:

«sjårnalismen har lært seg et nytt ord. Etter å ha oppdaga at ikkje alt som har med internett å gjere heiter «chat», har dei no lagt sin elsk på «diskusjonsgrupper». Dei meiner det samme, nemlig «tekstlig kommunikasjon som ikkje blir sendt med frimerke på».

Eneste eksempelet jeg har funnet på en mediainitiert blog i Norge er Dagbladets. Den virker mer som en dumpingplass for kommentarer redaktøren synes er for spisse eller dumme til å trykke i den ordentlige avisen.

Inntil bevisstheten om blogging som fenomen i norsk media tar seg opp er det bare å la fingrene løpe over tastaturet i hardtrening til neste års valg. Dekningen av politikk i TV og aviser er dønn kjedelig for politisk bevisste mennesker. Målgruppen ser ut til å være alle de som egentlige ikke er så interessert. Resultatet er at smarte folk slutter å følge med og de som aldri har fulgt med på nyhetene fremdels svitsjer over til amerikansk såpe.

Neste valg slipper hverken politikerne eller media unna med lettvintheter. Den norske blogosfæren følger med!

Comments (1)

%d bloggere like this: