Late forlag

Plagiat har stått i fokus for diskusjonen rundt ‘Historien om Norge’. Jeg har ikke lest bokserien, men har hatt følelsen av at det har vært viktigere ting å diskutere om Norgeshistorien til Gyldendal og Karsten Alnæs enn dårlig sitatskikk.

Ottar Grepstad ser på bokverket fra et annet perspektiv i en artikkel i nettutgaven av Samtiden. Han går gjennom hvordan verket har blitt lansert, publisert, solgt og kvalitetssjekket fra forlagets side. Alvorlig slurv og unnlatelsessynder blir avdekket.

Artikkelen ender opp med følgende oppsummering:

«Eg trur den norske bokbransjen er heilt avhengig av at lesarane har tillit til boka… Når marginane er små, kan nokon kome på den ideen at no gjeld det å marginalisere brysame redaksjonskostnader… Viss forlaga ikkje kjem seg ut av tidsklemma og samstundes hevar sin faglege standard, og ikkje satsar dei midlane som trengst for å halde ved like tilliten til boka, står berre eit lite spørsmål att på siste linja i denne historia: Kven skal då gjere det?»

Gyldendal har tjent på å forsere utgivelsen og slurve med redaksjonsarbeidet for ‘Historien om Norge’, uansett hvor mange som måtte få økonomisk oppreising i saken. Jeg liker imidlertid å se litt bedriftsøkonomisk på situasjonen. I det lange løp er det liten tvil om at bokbransjen vil tape mer enn anseelse på slik slendrian.

Ottar Grepstad nevner tre eksempler der forlag må ha tapt store penger på kort sikt på slurvete arbeid:

  • I 2000 gav Cappelen ut Norske ikoner av Nils Johan Ringdal. Så kom det for ein dag at her var det feil på feil. Cappelen trekte opplaget tilbake og lova ny utgåve. Den har vi no venta i over fire år.
  • I 2002 gav Forlaget Press ut New York. Forfatternes by av Eva Bratholm. Så kom det for ein dag at her var det feil på feil. Press trekte opplaget tilbake og trykte ny utgåve.
  • I 2002 gav Gyldendal ut Norges førstedamer. Fem portretter av Anne Torjusson Diesen og Anne Grosvold. Så kom det for ein dag at her var det feil på feil. Gyldendal trekte opplaget tilbake og trykte ny utgåve.

Aldri har det vært lettere å lage gode lister med kilder og stikkordregistre. Likevel ser vi at både dette, faktasjekking og korrektur blir salderingsposter på bokutgivelser som nærmer seg femhundrelappen.

La oss håpe at artikkelen på web-sidene til Samtiden gjør at norske forlag skjems og skjerper seg.

(Artikkelen fra Samtiden ble funnet på Eiriks Forfatterblogg)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: