Skolen er nesten bra nok

<p align="cen

Norsk filmbransje satser på å vinne en Emmy, verdens mest anerkjente TV-pris, innen 2007, melder Aftenposten. Med serien ‘Skolen‘ er NRK et skritt nærmere dette ambisiøse målet.

Norsk TV-drama har tidligere vært veldig rett frem. Det ene skjer etter det andre, uten noen overraskelser eller vendinger i handlingen. Uansett hvor viktig historien er og hvor bra jobb skuespillerne gjør så blir det kjedelig. God TV har sin egen dramaturgi.

Å sammenligne ‘Skolen’ med ‘Boston Public‘ som gikk på TVNorge er naturlig. Ikke bare foregår serien i skolemiljø, men den har lært mye av David Kelley. Han står bak serier som ‘Sheriffen’, ‘Chicago Hope’, ‘Advokatene’ og ‘Ally McBeal’.

Særegent for hans måte å fortelle en historie på er å ta temaer fra avisoverskriftene, sette de på spissen og behandle dem dialektisk. I begynnelsen syntes jeg ‘Skolen’ var litt halvhjertet i å få frem konflikter på en vellykket måte, men ganske snart fungerte oppbyggingen av episodene veldig bra.

Laget bak serien er veldig solid. På regissør-siden er kjente navn som Erik Skjoldberg og Berit Nesheim. Norske skuespillere begynner å føle seg komfortable foran kamera. Deklamering av replikker er et tilbakelagt stadie, nå virker samtaler naturlig. Under de siste episodene har jeg småledd nesten konstant over treffsikre dialoger som tar situasjoner på kornet.

Overskuddet av gode skuespillere i serien er så stort at de kan koste på seg en fantastisk Anne Marit Jacobsen i en fast birolle som en bitter, overvintret lærer som stadig kommenterer handlingen fra sidelinjen.

Nå som barnesykdommene fra de første episodene har lagt seg har serien kun en stor svakhet: Det er for lett å se de amerikanske inspirasjonskildene. Miljøet og konfliktene er særnorske, men ekko fra andre TV-serier blir for sterkt. Rådet fra den danske suksess-produsenten Jens Clausen er å satse på egne, selvstendige konsepter folk ikke har sett før og som slår an i Norge. ‘Skolen’ blir mer som en kunststudent som kopierer mestrene i Nasjonalgalleriet.

Advertisements

3 kommentarer »

  1. Andreas said

    Nei, vet du – jeg må si meg helt uenig i din delvise påstand om at «Skolen» er en bra serie. For meg blir nemlig bare «Skolen» det; en skole i hermetegn.

    Jeg synes nok at Dagbladets kritikk av serien treffer bedre, da kritikken går på dårlige lærerskildringer og der elevene faktisk ofte er bedre enn de voksne. Spesielt vil jeg trekke frem musikklæreren. Jeg mener hele karakteren er en svak skildring av en «ung og hipp lærer som spiller i band».

    Er du ikke enig altså?

  2. Tor Andre said

    Direkte gode forbilder er lærerne på Aker skole ikke. Musikklærernes forhold til Thea er vel mer alvorlig enn at han prøver å være kul.

    Sånn sett er serien nærmere Ally McBeal enn Boston Public.

    http://www.dagbladet.no/kultur/2004/10/14/411318.html

    Dagbladet sier at antydningenes kunst mangler, og det er jeg enig i. Det er et typisk Kelley-grep. Problemene settes på spissen til det ekstreme.

    For meg virker det som om serien er brukt til eksperimenter i amerikansk dramaturgi. Noen ganger er blir det bra og underholdende.

    Kan hende jeg har likt de siste episodene så godt på grunn av regissøren i de tre siste episodene, Erik Skjoldbjærg, som har laget ‘Insomnia’ og ‘Prozac nation’.

    At serien er urealistisk og at lærerne er dårlig rollemodeller er da ikke til hinder for at det kan bli brukbar underholdning? :o)

  3. Andreas said

    Nei, jeg følger med – kanskje mer på grunn av at jeg utdanner meg som nettopp lærer, men jeg irriterer meg kraftig over blant annet overnevnes, av og til, merkelig dårlige prestasjoner (disse plutselige raserianfallene, f.eks).

    Jeg ser også at rektorens rolle i serien er flott. Denne er om ikke kopiert fra en Kelly-serie, veldig nært opp til det, og dette er med på å løfte serien fra å være et seriøst norsk drama, til å være underholdning. Kanskje mener jeg at denne trangen til å være begge ødelegger. Jeg mener kanskje at det er noe der som er FOR alvorlig til å være Ally eller Boston Public.

    Men, jeg ser på, og mye er meget bra. Hadde det ikke vært for denne forbannede musikklæreren og hans buss-prosjekt.

    Så kan det også hende at jeg bare er trøtt. Skal sove på den tanken.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: