Film – Rå skolehverdag

En ting kjente jeg ihvertfall igjen i den norske dokumentaren ‘Ungdommens råskap‘. Skolebygningen var identisk med Gjerpen Ungdomsskole utenfor Skien hvor jeg fikk mine første kviser for 25 år siden. Utenpå var alt likt, innsiden var veldig forskjellig.

I kinosalen satt det en haug ungdom som skravla, bråkte og slang kommentarer hele veien. Voksne okket og oiet seg. Midtveis ble filmen stoppet og kinovakten kom inn. Bryskt informerte han om at alle elevene ville bli kastet ut hvis det ikke bli stille.

Aldri har jeg satt større pris på bråk på kino. Hele situasjonen minte om det vi så på lerretet. Jeg satt og smålo hele veien. Merkelig at et fortørnet publikum og kinovakten klarte å holde seg alvorlig og ikke så ironien i situasjonen.

‘Ungdommens råskap’ har klare vinklinger i hvordan stoffet fra flere hundre timers opptak blir redigert. Fokuset er rettet mot en gruppe elever i maskinklassen på Hauketo skole i Oslo. På Gjerpen Ungdomsskole for 25 år siden ville vi vel ha kalt det Obsen. De bråkete elevene ble sendt ditt.

Sekvensene regissør Margreth Olin har plukket ut demonstrer effektivt hvordan ungdommen på Hauketo skole i Oslo reagerer på å bli oversett. Favorittscenen min er når kamera i flere minutter er rettet mot en gutt som gjerne vil være aktiv i timen, men ikke blir sett. Læreren har sikkert en god grunn til å ikke la gutten svare. Likevel gjør det vondt å se hvordan motivasjonen hans synker og oppmerksomheten rettes mot å kaste blyanter ut av vinduet istedenfor å delta.

Flere av elevene fremstår som utrolig smart ungdom. Det er frustrerende å se at energien, interessen og konkurranseinstinktet deres ikke får utfolde seg i klasserommet. Å gi en stor klasse den oppmerksomheten som hver enkelt elev fortjener er vanskelig, men jeg håper norsk skole finner en bedre måte å gjøre dette på.

Faren i en engasjert dokumentarfilm er at den blir manipulerende for å få frem budskapet. Micael Moore er et eksempel på de som vil tre meningene sine nedover hodet på folk. Margreth Olin stoler så mye på stoffet at hun lar det være masse rom for publikum til å trekke sine egne konklusjoner.

Filmen mislykkes på et punkt i forhold til intensjonen uttrykt fra regissøren gjennom tilslutningen til Lars von Trier’s dogmeregler. I regel 3 heter det:

«Filmens slut udgøres af minimum to minutters fri taletid til filmens «offer». «Offeret» ræder alene over indholdet og skal godkende denne del af den færdige film. Menes filmen ikke at stille sig i opposition til nogen medvirkende og således ikke har «offer» eller «ofre», indklippes til slut et skilt, der forklarer dette i stedet. »

I ‘Ungdommens råskap’ kommer en del lærere så dårlig ut av det, at jeg gjerne ville ha et par minutter med fri taletid for rektor eller noen andre som representerer skolen.

I intervjuer har Margreth Olin sagt at skolen er veldig fornøyd med filmen. Jeg har følelsen av at både skolen og regissøren er litt uærlig i forhold til svakhetene i skolesystemet som blir avdekket. En mulighet til å adressere disse problemene lå innenfor dogmereglene, men den ble ikke brukt.

Bra er filmen uansett, både i ambisjoner og nedslag. Dogmereglene er en effektiv medisin mot det NRK og TV2 har prestert av gravejournalistikk i det siste: Svulstig musikk, latterlige dramatiseringer, konfronterende intervjuer og artige kryssklipp. ‘Ungdommens råskap’ viser at det er unødvendig å ty til billige triks for å gjøre en dokumentar engasjerende.

2 kommentarer »

  1. Hjorthen said

    Skulle du ha sett, du er altså også en gammel Telemarking i eksil?

    Ungdommens råskap gleder jeg meg til, men her ute i provinsen så blir det nok et godt stykke inn på nyåret før vi får den. Når vi først får den så kommer det en fem-seks stykker og ser den, det er ikke alle ting ved eksiltilværelsen man er like fornøyd med. Kinotilbudet f.eks…

  2. Tor Andre said

    Javisst. Trådde mine barne- og ungdomssko i Skien :o)

    Utvalget i smale filmer kan være høyst varierende der også, så jeg trives godt med Oslo som i tillegg Ingborgs kino (Oslo Kinematografer) har Cinemateket, filmklubber og festivaler sånn omtrent annenhver måned.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: