Store penger i det som ikke selger

Prøv å få tak i en bok som kom ut for fem år siden i Norge, en koreansk DVD eller CDen til en ny, ukjent artist fra USA. Slett ikke så lett. Noen ganger kan et antikvariat, en spesialbutikk eller nettet hjelpe, men du skal ikke langt utenfor den opptråkkede stien for å forstå at vi lever i en verden basert på store suksesser og minste felles multiplum i offentlig smak.

Butikker må selge et visst antall bøker før det skal lønne seg å ta den inn, videosjappa må leie ut filmen flere ganger før den betaler seg. Med internett og informasjonsteknologi begynner denne økonomien å endre seg.

Chris Anderson har skrevet en artikkel i Wired om fenomenet han kaller ‘Den lange halen’. Tradisjonelt står 20 % av vareutvalget i en butikk for 80 % av inntektene. Derfor er det viktig å finne det lille vareutvalget det er mulig å tjene penger på. Stort varesortiment virker bra for kunden, men det koster enorme summer for eieren. I Oslo er det ikke så mange som kommer innom for å spørre etter en koreansk grøsser på DVD. Å ta den inn lønner seg derfor ikke.

Med internett-butikker som betjener hele landet eller millioner av kunder internasjonalt koster lageret mindre. Det er større sjanse for at en interessert kunde kommer innom Bokkilden enn ARK i Skien. I noen tilfeller kan man vente å bestille fra underleverandør inntil ordren er lagt inn fra kunden.

Folk er interessert i det ekstra utvalget. På Amazon regner man med at 25 – 30 % av omsetningen er i bøker det er umulig å få tak i på selv de gigantiske bokvarehusene i USA. Da blir det mulig å tjene penger på bøker ingen butikk kunne forventet å få solgt.

Som kunde i et slikt marked kan jeg ha en helt annen forventing til utvalg og mulighet for å prøve ut nye ting. På Bra Film betaler jeg kr 279,- pr måned for å leie så mye DVD jeg vil. En film som hadde vært for risikabel å prøve i videosjappa på hjørnet blir plutselig veldig interessant.

Hvis de har noe særlig å tilby utenfor de siste kinosuksessene overhodet hos den lokale filmpusheren, da. Et butikklokale legger store begrensninger på hvor mange filmer det er mulig å vise frem. Med Bra Film har jeg kunnet bli godt kjent med koreansk film over det siste halve året.

Platebransjen har liten kostnad i å legge ut ukurant og gammel musikk de ikke får solgt på CD. En variert katalog, fornuftig prising og helst en mekanisme for å koble meg opp til artister andre med samme musikksmak som jeg liker (som med bøker på Amazon) hadde gjort underverker. Plutselig vil en død ressurs som bare ligger der bli en melkeku for musikkindustrien.

Problemet er at alle disse bransjene (bok, film, musikk) er så besatt av full kontroll over distribusjonskanalene, gammeldagse forretningsmetoder og copyright at de sier nei takk til et enormt marked av spesielt interesserte kunder.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: