Sladrehistorier om frusterte fruer

‘Frustrerte fruer’ ble i løpet av et par dager omtalt nesten til døde. Det er ikke noe morsomt å skrive det samme som alle andre, så her må jeg legge meg litt i selen for å si noe originalt.

Morgenbladet hadde en artikkel denne uken som gjorde en interessant sammenligning med ‘Nip/Tuck‘. Kjetil Lismoen synes begge seriene koser seg med å spekulere amoralsk og moralisere over tingenes tilstand nesten samtidig. Der artikkelforfatteren synes å ane dobbeltmoral, ser jeg muligheten for å treffe spikeren på hodet når ambivalensen balanseres godt.

Dit er ikke ‘Frustrerte fruer’ kommet enda, til tross for lovende anslag. Foreløpig er serien en rekke sketsjer pakket inn i et sentralt mysterium om hvorfor fortelleren drepte seg og hvem rørleggeren i nabohuset egentlig er.

Eller kanskje det er mer sladrehistorier enn sketsjer? Akkurat som en god fortelling som blir utvekslet over hagegjerdet eller ved kaffemaskinen er det en merkelig blanding av moralsk forargelse og stor sans for pikante detaljer. Tonen settes perfekt i innledningen hvor en husmor gjør selvmord og naboen bruker anledningen til å tuske til seg en lånt kjøkkenmaskin.

I Aftenposten sa en familieterapeut om serien at den var lite relevant for Norge. Det så ut som en typisk amerikansk såpeopera. Han kommer til å bli veldig frustert etterhvert som de folkene han skal hjelpe henviser til karakterene i serien for å forklare sine egne følelser. Kommunikasjonen mellom populærkultur og folks virkelighet er toveis. En så populær serie som dette tegner til å bli vil påvirke folks måte å tenke på, akkurat som Ally McBeal gjorde det.

Feministene har angrepet serien for å være gammeldags. Alle hovedpersonene er hjemmeværende. Ta en hvilken som helst TV-serie. Nesten alt er sentrert om en arbeidsplass. Skal du fokusere på familie og nabolag er det nesten en dramaturgisk nødvendighet å gjøre de sentrale karakterene hjemmeværende.

Holdningen til familie, barn og samliv er i høyeste grad moderne. Det er direkte forfriskende å se unger som er ufordragelig, for eksempel, selvom jeg har en mistanke om at de blir mer avrundet dersom det vil gjøre historien mer interessant i fremtiden.

‘Frustererte fruer’ har fått velfortjente firere i anmeldelsene i Norge. Den har store muligheter til å bli enda bedre, så fremt den klarer å balansere tonen bedre og ikke forfaller til flat såpeopera. Jeg setter den opp med et par måneders prøvetid på TV-listen min.

2 kommentarer »

  1. Anonymous said

    «Desperate Housewives» er noe jævla bæsj. Hilsen Megameow

  2. Tor Andre said

    Vet ikke selv hvor jeg skal plassere serien enda, men synes foreløpig den gjør for mye interessant, smart og underholdende til å havne i kategorien ‘jævla bæsj’. :o)

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: