Improvisert hverdagshelt

En film for fri abort slår inn åpne dører. Mulig det er kontroversielt i USA, selvom Oscar-nominasjonene tyder på noe annet. I Norge begynner til og med Kristelig Folkeparti å skjønne at kampen for abortnemnder er tapt.

Vera Drake‘ handler om en liten, koselig, hjelpsom hushjelp som har en bigeskjeft som består i å hjelpe kvinner som har havnet ‘i uløkka’. Virksomheten er strengt forbudt i England på 50-tallet, så når noe går galt blir politiet koblet inn.

Regissør Mike Leigh har sin egen måte å jobbe på som betyr tett arbeid og mye improvisasjon med skuespillerne for å jobbe frem manus. Det skaper en en dybde og tekstur i filmene hans som er unik. Fortellingen føles som ekte, levd liv.

Resultatet er alltid godt håndverk, men noen ganger kan det bli for internt. Jeg liker godt ‘Topsy-turvy’ som foregikk på 1800-tallet, fordi avstanden i tid gjør det nødvendig for regissøren å jobbe hardere med å gjøre historien aktuell for flere. 50 års avstand i tid ser også ut til å gjøre han og skuespillerne godt.

Filmmusikk skal brukes forsiktig, ikke helles på overalt som en gammel mann som salter og peprer middagen før han har smakt på den. Mike Leigh sparer på de dramatiske fiolinene og legger dem på med nennsom hånd.

I en amerikansk film ville det sikkert vært en stemme, en advokat for eksempel, som i finalen hadde gitt utrykk for publikums frustrasjoner og følelser. I ‘Vera Drake’ får vi se saken fra flere sider og møte menneskene som er involvert, så får det bli vår egen sak å trekke konklusjoner.

Filmen ble ikke møtt av stor motstand i USA. Regissøren sa i et intervju at han hadde mistanke om at så mange negative sider ved abort ble trukket frem at høyresiden ikke så noen grunn til å protestere.

Alt dette gjør filmen til mer enn et manifest for fri abort. Hovedpersonen blir en tragisk helt, men er samtidig et helt vanlig menneske. Mangelen på Hollywood-dramaturgi kan være både befriende og frustrerende.

Forsøk på oversettelse av engelske titler, selv dårlige, har jeg blitt mer positiv med årene. Å oversette ‘Vera Drake’ til ‘Vera Drakes hemmelighet’ er helt unødvendig.

I sum er filmen et par hakk mer interessant enn den høres ut som på grunn av usedvanlig solid filmhåndverk og tilliten til at publikum ikke trenger å få alt inn med teskje.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: