Archive for januar, 2005

‘Last life in the universe’ på 25 ord

Pertentlig japaner møter rotete thaikvinne. Fantastisk fotografert og klippet. Konstruert og langsom fortelling. Bestem deg for å bli hypnotisert eller hopp av med en gang.

Legg igjen en kommentar

Science fiction-nostalgi

Riktig bok eller film kan hekte en unge for livet på en genre. Hver gang jeg begynner å gå lei av at alt virker likt eller at forfattere/regissører er selvhøytidelig og pretensiøse, er det bare å vende tilbake til barndommens gleder. Derfor er det ingen grunn til å være pinlig berørt over å lese Harry Potter eller ‘The Incredibles’. Det er kulturopplevelsenes ginseng eller Red Bull.

Mine første minner om å lese science fiction er ‘The incredible shrinking man’ av Richard Matheson og Bing & Bringsværd-antologier i skolegården. Superhelter var alltid min yndlingsgenre. ‘Star Wars’ leste jeg kun som tegneserier, først med ‘The empire strikes back’ så jeg stormtropper, romskip og laserpistoler på kinolerretet. Det er vel ingen tvil om at det er den beste filmen i serien?

NRK har alltid vært gjerrig med science fiction. Flere jeg kjenner har blitt hektet på genren gjennom ‘V‘. Den gikk på svensk TV på midten av 80-tallet. Selv så jeg den på video. Scener og karakterer har kilt seg fast i hjernen min. Med DVD byr sjansen seg til et gjensyn. De to første miniseriene har stadig dukket opp i hyllene for ‘2 for kr 229’.

Konseptet er at fremmede fra en annen planet kommer til jorden. Først utgir de seg for å være venner, men etterhvert blir det klart at de er mer en okkupasjonsstyrke som ønsker å utnytte jordens ressurser.

Kenneth Johnson sto for manus og regi på de første 3 episodene, hver på halvannen time. På mange måter er actionscenene, effektene og plottene som snytt ut av nesen på 80-tallets klisjéfabrikk. Det er masse frisyrer og moter å knise av.

Likevel er den første serien fremdeles engasjerende. Grepet som hever den er en klar allegori til utviklingen i Tyskland før andre verdenskrig. I begynnelsen er alle usikre på hva de fremmede vil. Snart får noen mistanke om at noe er galt. Sakte utvikler situasjonen seg mot en okkupasjon med overgrep, overløpere, kontroll og internering. Dermed skapes grunnlaget for ‘gutta på skauen’ som gjør motstand.

I den andre miniserien og de 19 ordinære episodene som produseres etterpå mister ‘V’ skaperen Kenneth Johnson. Dermed forsvinner allegorien og det som gjør fortellingen interessant. Kenneth Johson gikk imidlertid videre for å lage en annen ambisiøs science fiction-serie i en lignende stil, ‘Alien Nation’.

På skuespillersiden utmerker to av de store B-film stjernene seg: Robert Englund (mest kjent som Freddie i ‘Nightmare on Elm Street’-filmene) og Micael Ironside (den enarmete læreren i ‘Starship Troopers’). Resten av gjengen er pene ansikter i 80-tallsdrakt som gjør en brukbar jobb.

Første miniserien er ingen klassiker, men den er vel verdt å se selv uten nostalgi-kicket. Andre miniserie mister grepet, men løser konfliktene og er en grei avslutning. TV-serien virker påklistret og fokuserer kun på action og spenning. Det ble med den ene sesongen.

Legg igjen en kommentar

Usmakelig godt

Norsk godt har ikke verdenrekord i usmakelig snopnavn lenger. Utlendinger tror knapt at vi har ‘candy’ for barn med navn som ‘Kloakkrotter’ og ‘Store pupper’. I amerika blir de til og med sjokkert over lettkledde seigkvinner.

Japanske Yamamoto Bussan tar kaka. De har lansert godteri med det velklingende navnet ‘Snørr fra nesen til den Stor Buddha’. Business 2.0 melder at prester i byen Nara prøvde å stoppe salget utenfor tempelet der de holdt til, uten å nå frem.

Legg igjen en kommentar

Djevelske affærer

En film det er verdt å se en gang, er det også verdt å se to ganger. Dessverre er det vanskelig å vite hva som tåler et gjensyn uten å ha vasset gjennom en del dritt.

Andre gang i gjennom ‘Infernal affairs‘ styrket meg i troen på at dette var en av fjorårets beste filmer og blant de beste i gangstergenren noen gang. Første gang kom hele historien litt brått på meg og jeg klarte ikke helt å henge med i svingene. Etter andre gang er det tydelig hvor omhyggelig historien og karakterene blir bygd opp i løpet av filmen. Svært nøyaktig og solid håndverk!

Oppfølgerne er det mindre viktig å få med seg. Fortellingen i toern etablerer situasjonen i den første filmen gjennom et klassisk gangsterdrama. Treern er en psykologisk thriller om hva som skjer etter slutten av ‘Infernal affairs’. I Asia finnes det visstnok en versjon som klipper alle filmene sammen i kronologisk rekkefølge.

USA planlegger å lage en egen versjon av historien. Undertekster blir litt for vanskelig for amerikanerne. Men jeg skal være forsiktig med å le av dem, siden filmen ikke er satt opp på kino i Norge.

Martin Scorsese og Leonardo DiCaprio seiler i medvind etter at ‘The aviator’ fikk Oscar-nominasjoner i bøttevis. Sammen med Matt Damon og Mark Wahlberg skal de lage en versjon som foregår blant irsk mafia i Boston, melder Empire.

Journalisten er tydelig begeistret for filmen: «We’ve said it before and we’ll say it again – Infernal Affairs may have the best plot of any thriller ever made.»

Å være fan betyr skepsis til å rote med et allerede kult konsept. Hvordan skal Scorsese gjenskape bildene rundt et buddhistisk helvete, spør Empire. Katolsk tro og skjærsild skulle gi en kreativ manusforfatter noe å jobbe med.

Det skal mye til for å surre til en så bra idé og gjengen som skal lage filmen er bra. Som evig optimist gleder jeg meg til filmen. I mellomtiden ser jeg den opprinnelige Hong Kong-versjonen en gang til.

Legg igjen en kommentar

Kjappe beslutninger

Magefølelse og intuisjon fungerer bedre enn mange tror. Grundige prosesser og beregning av usikkerhet fungerer ofte dårligere enn en person som tar en rask beslutning på dårlig grunnlag, påstår journalist Malcolm Gladwell.

I boken ‘Blink’ ser han på hvordan eksperter og vanlige mennesker kan fatte solide beslutninger basert på intuisjon. Et eksempel er en kunstkjenner som skjønner at en statue er en forfalskning, til tross for at alle tekniske tester tyder på det motsatte. Eller en familieterapeut som i løpet av få minutter kan forutsi hvordan et par vil klare seg.

Faren er fordommer som skygger for den riktige beslutningen. I en diskusjon i Slate forteller han om auditionprosessen for amerikanske symfoniorkestre. Opptil for 20 år siden var bransjen dominert av menn. Så begynte man å høre utøverne bak et skjermbrett. Plutselig var kvinnene i flertall! Fordommer er det eneste som kan forklare denne endringen.

Malcolm Gladwell er en interessant utforsker av nye idéer. Flere av artiklene hans er tilgjengelig på interentt.

Legg igjen en kommentar

Å forholde seg til usikkerhet

Vil velferdsstaten og folketrygden knele under fremtidige utgifter? Morgenbladet diskuterer i en artikkel de økonomiske beregningene i bunn for diskusjonen om pensjonsreformen. Journalist Maria Reinertsen påpeker i forbindelse med et foredrag av økonom Kjetil Storslettens at det kan stilles spørsmål ved regnestykkene:

«Å dømme fra diskusjonen etter foredraget er Storslettens dommedagshai et stykke unna doxastatus. Forskerne rekker opp hånden og kommer med innvendinger til regnestykket og forutsetningene.»

Kommentaren tyder på en grunnleggende misforståelse rundt økonomifaget og vitenskapsteori. Akkurat som i diskusjonen om kreasjonisme og darwinisme brukes spørsmål fra utøverne av faget, åpenhet og usikkerhet som et tegn på svakhet. Evolusjonsteorien er bare en teori, så da kan det være like sannsynlig at Gud skapte mennesket sånn som det står i Bibelen.

På samme måte er det slett ikke sikkert at klimaforskernes regnestykker om klimaeffekter slår til. Modellene som brukes for å spå oppvarming har stor usikkerhet. Noen tar dette som et tegn på at konklusjonene er feil, at det trengs mer forskning og at tiltak ikke kan settes i verk.

Høyresiden i miljøspørsmålet og venstresiden i diskusjoner om velferdsstaten anser teorier uten absolutte bevis som en indikasjon på konspirasjon. Vitenskapsmenn og miljøaktivister meler sin egen kake for å legge kjelker i veien for en sunn økonomi. ‘The establishment’ i politikk og økonomi bruker pensjonsreformen for å undergrave opparbeidede rettigheter og velferdsstaten.

Flere utfall av drivhuseffekten og den økonomiske utviklingen i Norge er mulig. Noen er mer sannsynlig enn andre. Og kan det gå bedre, kan det som regel også gå verre. Så mye lenger enn det kommer ikke vitenskapen, så det er alt vi har å gå ut i fra når avgjørelser skal taes.

Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til dette når politikk som ser flere tiår fremover må legges på plass. Usikkerheten er det umulig å fjerne helt. Eneste løsningen er å redusere den eller forholde seg til den på andre måter.

  • Usikkerhet betyr ikke nødvendigvis at mer informasjon er nødvendig. Skal vi planlegge i et perspektiv over flere tiår kan vi aldri vite det endelig resultatet helt sikkert.
  • Ta tyren ved hornene. Jo lenger man venter med å forberede seg på en smell, jo dyrere vil det bli. Derfor kan vi ikke ta sjansen på å planlegge etter en ønskesituasjon eller vente til all usikkerhet er borte.
  • Reduser usikkerhet ved å være forberedt på dårlig resultater. Er vi usikre på fremtidige inn- og utbetalinger bør vi legge penger tilside, for eksempel i oljefond.
  • Gjøre usikre ting mer sikre. Vi vet ikke hvor mye olje som ligger igjen ute i Nordsjøen. Gjør vi økonomien i Norge mindre avhengig av oljeinntekter har vi redusert usikkerhet.
  • Finne ut hvor mye vi er villig til å betale for å redusere usikkerhet. Bjørn Lomborg tror pengene vi bruker på å redusere drivhusgasser er en dårlig investering. Jeg er ikke helt enig i hans beregning av kostnader, men synspunktene hans er et godt utgangspunkt for å diskutere prioriteringer.
  • Ta modige valg. I forbindelse med tsunami-katastrofen er det foreslått å ta penger fra oljefondet til nødhjelp og u-hjelp. Det er et feigt og kortsiktig forslag som vil øke usikkerhet, for oss og de som mottar bistand. Å bygge inn en høyere andel bistand i statsbudsjettet basert på klare og langsiktige prioriteringer vil være vanskeligere, men sannsynligvis gi bedre resultater på sikt.

Å diskutere usikkerhet åpner raskt for billige politiske poenger og retorikk. Komplekse vurderinger av forskjellige muligheter er ikke så morsomt som vitsing om andre debattanters tvilsomme motiver. Å forstå og planlegge med muligheten for forskjellige utfall av et politisk er imidlertid helt nødvendig.

Legg igjen en kommentar

Fyldig språkmix

Bollywood-filmer gikk med jevne mellomrom på Oslokinoene i fjor. Som entusiast av genren prøvde jeg å få med meg så mange som mulig. Under en av visningene i sommer snudde jeg imidlertid i døren. Ingen engelsk oversettelse, sto det på en plakat ved billettluken.

På den annen side er det ikke så komplisert å få forstå hva som foregår når man blir vant til konvensjonene. Dessuten er omtrent 10 % av dialogen på engelsk. Blandingen av hindi og engelsk forbauset meg i begynnelsen, men nå er jeg blitt vant til språkforvirringen.

Christian Science Monitor forteller i en artikkel at fenomenet er utbredt i visse indiske miljøer: «The mix of Hindi and English is the language of the street and the college campus, and its sound sets many parents’ teeth on edge… Now that jumble is hip, and turning up in the oddest places.»

Alt er ikke kopiering og lån. I møte mellom to språk oppstår det også nye, interessante konstruksjoner: «Sexual harassment, for instance, is known as «Eve-teasing.» Mourners don’t give condolences, they «condole.» And then there’s «pre-pone,» the logical but nonexistent opposite of «post-pone»: «I’m busy for dinner. Can we pre-pone for lunch instead?» Different Indian cities have their own Hinglish words. In Bombay, men who have a bald spot with a fringe of hair all around are called «stadiums,» as in «Hey stadium, you’re standing on my foot.»»

Språk er levende og må utvikle seg. Noe av grunnen til at engelsk er så rikt og velegnet for bruk i en lang rekke kulturer, er evnen til å suge til seg ord og utrykk fra konkurrentene.

Skal norsk overleve som språk er ikke løsningen å isolere det fra alt som kommer utenfra. Det må kunne tilpasse seg og ta opp i seg nye ord på en fantasifull måte.

Legg igjen en kommentar

« Newer Posts · Older Posts »
%d bloggere like this: