Norsk film er død – leve ‘Vinterkyss’

Norsk film har avgått ved døden. Alle de irriterende særtrekkene genren tidligere hadde – skuespillere med dårlig replikkføring, overtydelighet og dårlig håndverk – er ikke lenger mer framtredende enn i produksjoner fra andre land.

Backlash mot ‘Hawaii, Oslo‘ er bare latterlig. Selvfølgelig var den overvurdert av kritikerne og hadde skjønnhetsfeil. Den var knapt nok fjorårets beste norske. Men å si den er dårlig er like tåpelig som å gi den en sekser.

Mens jeg ventet på at ‘Vinterkyss‘ skulle starte, leste jeg Filmmagasinet. Noen av kritikkene irritert meg voldsomt. Jeg skjønte ikke hva skribenten mente, hvorfor han likte eller mislikte en film. Ofte så går det på adjektiver som enten virker klisjéaktig eller dårlig forklart.

La meg derfor forklare et kompliment jeg vil bruke om filmen: presis. I det ligger det utstudert godt håndverk, at alle deltagende vet hvor de vil og har jobbet godt i sammen. Etter å ha sett ‘Vinterkyss’ er jeg overbevist om at dette er mer enn et blaff. Langfilmdebutant Sarah Johnsen kan vi forvente disker opp med flere karameller.

Historien er et psykologisk drama om sorg og skyldfølelse. Det hele drives fremover av en svak mysteriumintrige. Fordi resten av maskineriet er så godt balansert klarer selv denne lille strikkmotoren å drive handlingen fremover.

På skuespillerfronten glitrer Annika Hallin. Karakteren hennes klarer som regel å holde følelsene inne, men rett under masken ser du at sorg, skyldfølelse og forvirring kverner rundt rett under overflaten.

Klippingen er usedvanlig god. Overganger til tilbakeblikk og en ny scene skaper interessante brudd i handlingen og en variert rytme, uten at det virker kunstig.

Musikk er det eneste området hvor filmen virkelig går på trynet. To lange passasjer er tonesatt av ‘Halleluja’ av Leonard Cohen. Å bruke så kjent musikk er alltid farlig, fordi det setter i gang assosiasjoner regissøren ikke har kontroll over. Ble den ikke brukt i den første ‘Shrek’, for eksempel? Sangen er fin, men jeg fikk likevel følelsen av en elegant matrett som druknet i brun saus.

Etter å ha glemt hvilke filmer som fortjente plass på min ti-på-topp liste i 2004 fra de første månedene, har jeg begynt å kladde på listen allerede i januar. ‘Vinterkyss’ har fått en foreløpig plass på listen med en solid femmer (hvis jeg skulle nedlate meg til å gi terningkast).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: