Priviligert til å sette dagsorden

Å få lov til å bestemme hva folk snakker om, å styre de store debattene, gir stor makt. De siste årene har media, forfattere, ledere for store organisasjoner og intellektuelle fått lov til å gjøre det. Folk uten disse posisjonene har måttet innordne seg.

Ny teknologi forrykker denne maktbalansen. Boktrykkerkunsten, for eksempel. Tidligere kunne kirken gjennom en sterk organisasjon spredd over hele Europa sette dagsorden. Når idéer plutselig kunne spres raskt til alle som kunne lese gjennom trykte bøker ble et meningsmonopol brutt. Resultatet var reformasjon, nasjonalstater og en mer mangfoldig utveksling av tanker.

En ny media-situasjon der de fleste skjønner hvordan journalister og ledere tenker, samt tilgang til å fremme sine synspunkter på internett, bryter dagens meningsmonopol. For dem som tidligere hadde kontroll over dagsorden er dette skremmende (feilskrev siste ord som spennende i første utkast, hvilket etter min mening burde være den mest fornuftige reaksjonen).

Forfattere og forlagsfolk avvisning av artikkelen til Solveig Østrem om problemet ved bruk av virkelige personer som modell i litteratur er et eksempel. Eirik Newth beskriver et møte Nikolaj Frobenius hadde med en del mennesker som kjente seg igjen i hans roman om Rykkinn, ‘Teori og praksis’. Reaksjonene fra forfatteren tydet på at han hadde et uavklart forhold til problemet.

Både Nikolaj Frobenius og Hanne Ørstavik (som Østrem tar utgangspunkt i) er ypperlige forfattere. Jeg har satt stor pris på bøkene deres og vil forsvare deres rett til å skrive om virkelige personer som er tilstrekkelig anonymisert. Men de kan ikke lenger regne med å ha full kontroll over bøkene de skriver.

Peggy Noonan skriver om hvordan media i USA har reagert på at bloggere får lov til å sette dagsorden. Skjellsordene hagler: «Salivating morons. Scalp hunters. Moon howlers. Trophy hunters.Sons of Sen. McCarthy. Rabid. Blogswarm. These pseudo-journalist lynch mob people.»

Reaksjonen er et tegn på frustrasjon over at noen er i ferd med å miste sitt privelegium til å sette dagsorden. De gamle gudene liker ikke at oppkomlinger også får noe å si.

Blogger får makt ved at de er en sverm av nye aktører, uavhengig av eksisterende intitusjoner. Vi behøver ikke lenger å leve på leserbrevredaktørens nåde. Hver enkelt blogger trenger ikke å være på høyden hver dag. Kvaliteten på hver enkelt skribent er ikke det viktigste. I sum vil ny teknologi imidlertid gjøre det mulig å ta tilbake noe av makten til å sette dagsorden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: