Archive for februar 20, 2005

‘Twilight samurai’ på 25 ord

Pengelens samurai med familie langt nede på rangsstigen prøver å overleve. Glimrende skuespillere og filmhåndverk i lavmælt film. To sverdkamper, men vekten ligger på dramaet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Debattkultur på internett

Tonen på norske blogger jeg leser er usedvanlig saklig og god til å være internett. I Funcom var jeg i perioder ansvarlig for å moderere nyhetsgrupper for tusenvis av spillere av Anarchy Online. Der foregikk det meste av krangler, utskjelling og ryktespredning. Det er virkelig behagelig å befinne seg i dette hjørnet av internett.

Amy Gahran hadde i februar en serie om hvordan man skulle håndtere vanskelige personer på diskusjonsforum. Denne bloggen inneholder alltid interessant informasjon om mulighetene ny teknologi gir. Denne serien om pinnsvin, troll, misjonærer, unnavikere og plageånder burde være relevant for alle med kommentarfelt.

Min erfaring er at respekt for den som lager bråk er det viktigste for å roe gemyttene. Å bli sett og tatt på alvor er nødvendig for å få i gang en fornuftig samtale. Generaliseringer som Amy Gahran kan derfor virke mot sin hensikt. Artiklene inneholder likevel så mye innsikt at de er vel verdt å lese.

Aftenposten hadde en kronikk i går som inneholder et godt eksempel på hvordan folk som er uenig bør behandle hverandre. Forskeren Erika Hagelberg fant gjennom sin forskning på gener indikasjoner på at stamfedrene til innbyggerne på Påskeøya kom fra Polynesia. Dermed var teoriene til Thor Heyerdahl om søramerikanske indianere på balsaflåter til Stillehavsøyene svekket.

Til tross for faglig uenighet viser Hagelberg stor respekt for nordmannens arbeid: «Det vesentlige med Thor Heyerdahl er ikke om vi kan finne feil i hans teorier, men at han var en stor oppdagelsesreisende, eventyrer og kilde til inspirasjon.»

Hun var sjokkert over den behandlingen mannen fikk i norsk fagmiljø på en forelesning: «[V]i [var] vitne til at respekterte middelaldrende universitetsfolk på en barnslig måte brukte dette som en anledning til å lufte egne kjepphester og sette på plass det de mente var vranglære fra Heyerdahls side.»

Så da bør målet i norske blogger være å holde et høyere nivå på debattene våre enn den disse universitetsprofessorene står for.

Legg igjen en kommentar

Barokk Monty Python

Skulle jeg tatt med kun en CD på en øde øy måtte det blitt noe av Bach. Barokkmusikk er behagelig med sin nesten matematiske estetikk. ‘Dido og Aenas‘ av Händel er min favorittopera.

Her i Norge viser man de klassiske sviskene fra rundt forrige århundreskifte om og om igjen. Når operaen endelig setter opp en barokkopera, ‘Julius Cæsar’, er det noe jeg ikke ville gå glipp av.

Det er ikke spart på noe når det gjelder musikken. Spesialister på autentisk barokkmusikk forsterker orkesteret: Rinaldo Alessandrini er fløyet inn fra Roma med en gjeng musikere for å forsterke orkesteret.

De mannlige hovedrollene er skrevet for kastratsangere. Ingen røsker av seg ballene lenger for å gjøre forestillingen autentisk, men såkalte kontratenorer synger i Bee Gees-stil.

Regissør Stefan Herheim har modernisert oppsetningen med en grundig støvtørking og ombygging. Ofte gir det seg utslag i en visuell spennende og frisk forestilling.

Men noen ganger blir det litt mye Monty Python. Regissøren er en fikler som ikke lar operaen leve sitt eget liv. Kleopatra faller mest heldig ut, nettopp fordi hennes beste arier slipper å bli akkompagnert til slapstick. Litt gøy og ironi er greit nok, men når flere solister blir upstaged av snubling, grimaser og absurde kostymer går det for langt.

Barokkopera kan bli så melodramatisk og alvorlig at noen moderniseringer må gjøres. Publikum likte nok i all hovedsak humoren, men jeg skulle ønske litt mer tilbakeholdenhet og sammenheng i innfallene. Men musikalsk står forestillingen fjellstøtt.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: