Archive for mars, 2005

Nok et folkemord

Sikkerhetsrådet har omsider fått trykket ut en resolusjon som gjør noe med folkemordet på 300.000 personer Vest i Sudan. Tragedien er lett å kjenne igjen for de som har sett ‘Hotell Rwanda‘. Verden er i ferd med å skape et Hotell Darfur.

FN har diskutert denne hastesaken i fem måneder. De små tiltakene som er vedtatt er utilstrekkelig. Mange aktører har interesser i området som gjør at alt går i sneglefart:

  • USA ønsker å unngå all diskusjon om å stille krigsforbrytere for en internasjonal domstol de prinsipielt er i mot.
  • Kina er avhengig av olje fra regimet som finansierer de militære gruppene som dreper for fote.
  • Kjenner jeg Frankrike rett, selger de våpen til regimet.
  • Norge er forsiktig med å presse regjeringen i Khartoum. De er redd for at det kan skade forholdet til en av partene i fredsavtalen mellom Nord og Sør som bistandsministeren har vært involvert i.

Alle interessene til vestlige land er knyttet opp mot det herskende regimet. 300.000 drepte blir mindre viktig. Å begrunne unnvikenheten med at folkemordet skjer i Afrika er derfor tilslørende.

Resultatet er uansett det samme: Man ender opp med et uverdig spill om detaljer, for eksempel om det som skjer kan kalles et folkemord.

Verden må finne ut hvordan vi skal løse denne typen utfordringer. De vil dukke opp igjen. Å snakke om demokrati og menneskerettigheter, enten man bor i USA eller Norge, blir tomme ord dersom man godtar at 300.000 mennesker i et område blir utryddet i løpet av noen måneder.

Legg igjen en kommentar

Film noir-godis

Star Wars og Batman har havnet litt ned på listen over filmer jeg gleder meg til i år. ‘Sin City’ har rykket opp til første plass. En dokumentar på Yahoo og flere anmeldelser (blant annet på Twitch) får meg til å sikle.

Regissør Robert Rodriguez lager skamløs underholdning i sin egen stil. ‘El Mariachi’ ble laget for en håndfull pesos, men er en av mine favoritt actionfilmer. Han har funnet metoder å gjøre ting enkelt og billig på, derfor lar Hollywood han pusle med sine egne ting i fred. Det skal uansett lite til for å tjene inn budsjettet.

‘Sin City’ er en visuelt slående pastisj på film noir. Skjønner du ikke hva jeg snakker om, så ta en titt på traileren. En bablende Tarantino er over seg av glede for å få lov til å gjesteregissere en scene. Laget med skuespillere (blant annet Clive Owen og Bruce Willis) ser ut til å storkose seg.

I motsetning til selskapsleker på TV er det grunn til å tro at publikum også vil like resultatet.

Norsk premiere 8. juli.

Legg igjen en kommentar

Aksjekjøp i ørska

Kristin Halvorsen forteller i Aftenposten at hun vil svi av noen milliarder på å kjøpe aksjer i et uspesifiserte antall norske bedrifter. Inntil jeg får en forklaring på hva det offentlige vil bruke eierandelene sine til, sier jeg nei takk. Floskler om konsesjonslovene for hundre år siden holder ikke i dag.

Har forøvrig SV tenkt på hvordan bedriftsstrategi styrt fra Stortinget vil påvirke aksjekursene? Dette er en del av forslaget. ‘Aktiv og langsiktig eierskap’ er kapitteloverskriften i forslaget til arbeidsprogram, men tittelen henger dårlig sammen med partiets tidligere forslag om å revidere pensjonsordningen hvert tiende år. Det tyder ikke på evne til å se de lange linjene. Resultatet kan lett bli et mindre attraktivt selskap, lavere aksjekurs og mindre på bok for fremtidige generasjoner.

Så uklart som Kristin Halvorsen svarer på spørsmålene fra Aftenposten virker det som om forslaget er en ren symbolsak uten egentlig betydning. Arbeiderpartiets Olav Akselsen sier at økt eierandel ikke vil ha noen praktisk betydning i flere av selskapene som blir nevnt som eksempler av Kristin Halvorsen. Heldigvis vil nok SV stå alene om dette forslaget.

Å bruke noen hundre milliarder uten å vite på hva eller hvorfor er vel ganske typisk SV.

Legg igjen en kommentar

Selvopptatte bloggere

En del av oss snakket sammen og fant ut at vi trengte et sted å diskutere blogging. Det ene ordet tok det andre, og plutselig var jeg redaktør på Bloggblogg. Jeg håper norske bloggere vil sette pris på initiativet. Designet er et ‘work-in-progress’, men det er på tide å gjøre andre oppmerksom på hva vi holder på med.

Kast dere frempå med kommentarer, tilbaketråkk og forslag til artikler!

Legg igjen en kommentar

Presidenten som ikke ropte ulv

Nu går alt så meget bedre i Irak. Jeg er ikke ironisk en gang. Det gjør det. Angrepene fra opprørere blir færre, antall drepte soldater går ned og stemningen er i ferd med å snu.

Avisene og media rapporterer derimot lite om det som skjer. I USA er det noen spredte artikler om tema, i Norge er saken fraværende i spaltene og på TV. Lawrence Kaplan i New Republic lurer på når journalistene vil begynne å skrive om den nye trenden og hvorfor de ikke har begynt å gjøre det allerede. (New Republic er et liberalt magasin som vanligvis støtter demokratene. De var for Irak-krigen).

Standardforklaringen er at media kun er interessert i dårlige nyheter, men Kaplan er ikke fornøyd med den klisjéen. Han tror også at mange journalister er redd for at helvete bryter løs igjen før artiklene de skriver kommer på trykk.

Den mest interessante forklaringen er at representanter for Bush-administrasjonen har vært så Pollyanna mens rakettene har regnet rundt folk i Baghdad at ingen tror på dem lenger. Antall opprørere man har innrømmet har eksistert er langt lavere enn det antallet det militæret har drept.

PR-løpet har ført til en omvendt utgave av historien om gutten som ropte ulv så ofte at ingen trodde på han når det virkelig skjedde. Insisteringen på gode nyheter under elendige forhold har vært så intens at ingen tror dem når ting begynner å gå bedre.

Media bør selvsagt være mer kritiske, men Bush har selv bidratt til situasjonen. Akkurat som med krigen generelt har de kortsiktige målene vært viktigere enn å skape troverdighet for amerikansk politikk og holdninger på lang sikt.

Legg igjen en kommentar

Hurra for godt thrillerhåndverk

For noen år siden fikk teatermannen Dario Fo Nobelprisen i litteratur. Da er det kanskje håp om at en som har skrevet for film også får denne æresbevisningen. Høyt opp på min liste står i så fall David Mamet.

Han slo først i gjennom som teatermann med hardkokt mannfolksnakk som spesialitet. Som manusforfatter har han vist evne til å skru sammen elegante plot. Siden slutten av 80-tallet har han også fått prøve seg som regissør med jevne mellomrom.

Alt for mange filmer får oppmerksomhet ved å kunne beskrives som et kult konsept i en setning (Van Helsing slåss mot de tre mest kjente filmmonstrene!). Deretter spes det på med spesialeffekter, eksplosjoner og noen kjente stjerner. Voila! Suksessen er sikret.

David Mamet har nok hatt de største suksessene som manusforfattere hvor andre har spedd på med effekter etter Hollywoods smak. Selv har han laget små, solide filmer med thrillermotorer som tåler en støyt, gode lavprofilerte skuespillere og dialoger som sitter. Så får jeg innrømme at han som regissør har en temmelig A4 visuell stil.

Herved bøyer jeg meg i støvet for håndverkerne innen filmen, de som lager solide saker som hverken er pretensiøs avant garde eller hjernetom underholdning. Dessverre dømmes de ofte til å tilbringe livet sitt på nestnederste hylle i DVD-sjappa.

Spartan‘, for eksemple, ble ikke vist på kino i Norge. Denne hardkokte mannfolkhistorien om en soldat som prøver å redde presidentdatteren er spennende nok til å interessere de fleste.

Klisjéene i Hollywood-dramaturgien blir, takk og lov, ikke fulgt, men du skjønner alltid hva som skjer. Der andre amerikanske filmer disser som gele, er ‘Spartan’ stram og muskuløs: Karakterer, dialog, skuespill og logisk oppbygging.

Noe uoppdaget mesterverk er filmen ikke. Til det er David Mamets macho-idealer om den ensomme soldat for grunne. Jeg finner likevel glede i at en god håndverker som David Mamet får lage filmene sine uten altfor mye innblanding.

Andre anbefalte steder å starte for de som vil bli kjent med David Mamet: Glengarry Glen Ross (manus) og The Spanish prisoner (manus/regi).

Legg igjen en kommentar

Nyheter fra kopekassa

Norge går lysere tider i møte, men det skjer fremdeles interessante ting på kopekassa. Under følger noen raske nyheter om serier på de norske kanalene.

  • Tester basert på TV-serier er ofte tåpelige. Temaet ‘Lost‘ gjorde at jeg likevel lot meg friste. Til min store glede endte jeg opp som Locke, min favorittkarakter fra serien. I påsken sto jeg over fisking på hytteturen. Kofferten med kniver til et hvert formål lå igjen hjemme. Så felles interesser ikke grunnen til min svakhet for Locke. Hans tilpasning til situasjonen og zen-aktige uttalelser er nok det jeg har falt for.
  • På en TV-festival i California røpte J. J. Abrams, hjernen bak ‘Lost’, at siste episode blir av dobbel lengde, akkurat som den første. En liten hemmelighet til får du vite hvis du markerer ut setningen etter denne. Ett av de faste medlemmene i gruppen kommer til å dø!
  • J. J. Abrams lager også serien Alias. Jeg er en stor fan av serien, selvom forrige sesong på TV3 var ujevn. I andre sesong spilte Lena Olin hovedperson Sidney Bristows utspekulerte mor i flesteparten av episodene. Hun var sterkt savnet i hele fjor. Serien har hatt en lang rekke med ypperlige gjestestjerner (Quentin Tarantino, Faye Dunaway og David Cronenberg), men en fast rolle stiller i en annen klasse. Nå er det bekreftet at hun vil dukke opp i finalen av sesong 4 som for øyeblikket går i USA.
  • Episodene av OC har gått litt på tomgang denne sesongen. Etter et fyrverkeri i fjor, regner det nå rakettpinner. Et problem er at manusforfatterne begynner å bli litt for smarte og selvironiske for sitt eget beste. Ta en titt på denne dialogen mellom Ryan og Seth i en episode som ikke er vist i Norge enda:
    RYAN: «This year’s just flying by.»
    SETH: «And you know, I gotta say, this year? Not as good as last.»
    RYAN: «You think?»
    SETH: «I do. I mean, look, we all tried some new things, and that was fun. Yard guys, illegitimate daughters, less fighting, more live music.»
    RYAN: «Maybe you remember last year as better because it was all new.»
    SETH: «So you think I’ve sentimentalized the past all out of proportion?»
    RYAN: «Yeah. Come on. You can’t keep living in last year.»

Legg igjen en kommentar

Older Posts »
%d bloggere like this: