Halvferdig helseminister

Manusforfatter og regissør Leidulv Risan har gjerne villet unngå sammenligninger med ‘Presidenten’ i intervjuer. Det er vanskelig å komme utenom. Hadde det bare vært tema, politikk på høyt nivå, ville jeg skjønt det. Men også stilistisk har serien hentet mye fra sin amerikanske fetter.

Smart maskingevær-dialog som krever full oppmerksomhet har ‘Ved kongens bord‘ felles med ‘Presidenten’. En god rytme krever et godt grep om regi, filming og klipping. Her haltet første avsnitt en del.

Jeg har følelse av at Leidulv Risan hadde klare idéer om hvordan historien skulle fortelles, men at han ikke testet det godt nok ut før filmingen begynte. Er vi heldig trenger bakmennene bare å få klippingen inn i fingrene for å finne den riktige rytmen.

Utfra første episode frykter jeg at de ikke har filmet det de trenger. Og nå sitter de der uten materialet de trenger for å få resultatet de håper på. En del sekvenser minnet meg om tilfeller der dynen min har vært for kort. Enten fryser jeg på tærne eller på nesen.

Ikke for det. Ofte fungerte dialogene og situasjonene veldig bra. Høye ambisjoner og forsøk på å gjøre noe nytt gjør at jeg gjerne blir revet med.

Jeg sluttet å se ‘Presidenten’ når J C ble forelsket i livvakten sin. Det var et eksempel på det arketypiske ‘Jump the shark’-øyeblikket. Oversatt betyr det tidspunktet i serien hvor handlingen blir så klisjé-fylt, absurd og fjerner seg i så stor grad fra den opprinnelige idéen at det ikke er gøy å se på lenger.

‘Ved kongens bord’ beveger seg farlig nær denne tilstanden allerede i første episode. Mafiastyrte sykehus, mord utenfor hotellvinduet og slåsskamper mellom sexy damer er bare sånn passelig interessant. Introduksjonen til staben, familieliv og første spørretime i Stortinget var derimot fascinerende.

Var det bare meg eller var første episode mest spennende når den var mest dagligdags? Greit nok å spisse til historien, men for de fleste hadde nok en solid dramaserie vært interessant nok. Det ser nesten ut som om serien vil være mer Hollywood enn ‘Presidenten’. Mengden med thriller-elementer minsker sjansen for at jeg beholder serien på min TV-liste.

‘Ved kongens bord’ er nok et eksempel på at norsk TV-produksjon begynner å bli mer ambisiøs og interessant. ‘Skolen‘ var nok mer helstøpt som konsept fra første episode. Stilistisk virker ting litt halvferdig ved kongens bord.

Kritikken min mot historien er muligens mer et uttrykk for at serien er noe annet enn jeg ønsker å se. Med en stor mengde gode skuespillere i interessante roller lønner det seg å fokusere på karakter fremfor en kunstig oppjaget fortelling.

Vel verdt å følge med på, til tross for svakhetene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: