Archive for mars 5, 2005

Ambisjoner på avveie

Kjærlighet ved første øyekast var reaksjonen min på ‘Chungking Express’. Hong Kong-regissør Kar Wai Wong laget visuelt spennende drama med fascinerende karakterer. Personene oppførte seg irrasjonelt, men på en måte som var gjenkjennelig og realistisk. ‘Fallen angels’ og ‘Happy together’ hadde jeg mindre sans for, mens ‘In the mood for love’ er ganske nærme perfekt.

Arbeidet med oppfølgeren ‘2046‘ har gått som en føljetong i filmspalter verden over. Stadig utsettelser, samt endringer i samarbeidspartnere og retning for prosjektet har blitt rapportert. Det skulle være en science fiction-film, noe om hva som skjedde femti år etter at Kina overtok. Etter hvert viste det seg at filmen ville bli en oppfølger til regissørens forrige film.

Hovedpersonen i ‘In the mood for love’ forelsker seg i en gift kvinne, men forholdet utvikler seg aldri forbi et intenst platonsk vennskap. Begge ønsker å unngå å synke til samme nivå som ektefellene som bedrar dem. Filmen oste av undertrykt begjær, eleganse og nostalgi for sekstitallet.

I ‘2046’ prøver samme mann å forholde seg til sin store forelskelse. Møtet med andre kvinner blir alltid farget av tidligere erfaring, som regel fordi han ikke ønsker å involvere seg så sterkt som han en gang nesten gjorde. I det ene tilfellet hvor han ønsker seg noe mer, er egentlig ikke kvinnen så interessert. Filmen handler om kjærlighet som aldri oppstår.

Kar Wai Wong har jobbet med prosjektet over flere år. ‘2046’ bærer preg av at fokuset har vært endret underveis. Tonen er ujevn, historien spriker. Ofte virker det som om dialogen henviser til hendelser eller samtaler vi ikke har sett. Science fiction-elementene virker påklistret. Var de filmet, måtte de vel brukes.

Regissøren har fremdeles en god visuell stil, men fotograf Christopher Doyle mistet interessen underveis i prosjektet. Bildene har ikke samme klo og liv som i tidligere samarbeidsprosjekter.

På et punkt er ‘2046’ en åpenbaring. Ziyi Zhang har vært tøff i tidligere filmer, men skuespillerinnsatsen her er fantastisk. Måten hun gradvis mister kontrollen over forholdet er filmens største prestasjon.

I sum er dette en gedigen skuffelse. Dersom kunstnerisk integritet betyr stadig skifte av fokus, samarbeidspartnere som forsvinner og ujevn kvalitet er det ikke sikkert at det er til det gode. I ‘2046’ har høye ambisjoner ført til en dårligere film enn enn en mer kompromissvillig regissør kunne ha oppnådd.

Legg igjen en kommentar

‘Constantine’ på 25 ord

Demoner mot engler, menneskene i midten. Nesten bra okkult noir. Mangler en klype krydder for å være verdig til DVD-samlingen. Er fan av tegneserien.

Legg igjen en kommentar

Hjelp, de er religiøse

Nordmenn er noen pingler når det gjelder religion. Jehovas Vitner og Mormonere som går på dørene kan være påtrengende, men overbevisningen er vel så skremmende som plagsomheten. Gunnar Stålsett er så bra fordi han har fornuftige synspunkter, uten at han maser for mye om Jesus og sånn.

Hans på documenta.no er tydelig oppskjørtet over at en muslim har fått snakke uavbrutt i en hel kronikk om sin gudsopplevelse:

«Jeg må si jeg finner beskrivelsene av Allahs nærvær støtende. Er det noe historien har lært så er det at man skal være uhyre forsiktig med å si at man opplever Gud. Men det gjør muslimer på Haj, og ser ikke ut til å være i tvil. «

Å skjønne verden i dag uten å forstå hvilken rolle religion spiller i menneskers liv er håpløst. Derfor synes jeg det var friskt å lese kronikken om hvordan en muslim opplevde en av de sentrale ritualene i sin religion, pilgrimsferden, haj. Det vil sikkert være fremmed og eksotisk for mange. Jeg kjenner ikke genren godt nok til å si om dette var bra skrevet, men føler at artikkelen var nyttig og interessant.

I årevis har vi blitt tutet ørene fulle av kristne bekjennelser gjennom andakter på TV, radio, i aviser og skolen. Kvarme sa nylig at Gud hadde bedt han stille til biskop i Oslo. Det er mer enn greit at en muslim får slippe til med sin tro. Balansen er ikke så viktig, men dette er nyttig folkeopplysning.

Kristendom er en vel så eksotisk religion som islam for de fleste nordmenn. Kinogjengere på Mel Gibsons ‘The passion of Christ’ i fjor opplevde det på kroppen. Etter en tur i en karismatisk menighet vil nok mange føle seg vel så hjemme i en moské.

Selv er jeg humanetiker. Styrken til et sekulært livssyn bør være at man kan lese om folks religiøse synspunkter uten å bli fornærmet og sette kaffen i vrangstrupen.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: