Ambisjoner på avveie

Kjærlighet ved første øyekast var reaksjonen min på ‘Chungking Express’. Hong Kong-regissør Kar Wai Wong laget visuelt spennende drama med fascinerende karakterer. Personene oppførte seg irrasjonelt, men på en måte som var gjenkjennelig og realistisk. ‘Fallen angels’ og ‘Happy together’ hadde jeg mindre sans for, mens ‘In the mood for love’ er ganske nærme perfekt.

Arbeidet med oppfølgeren ‘2046‘ har gått som en føljetong i filmspalter verden over. Stadig utsettelser, samt endringer i samarbeidspartnere og retning for prosjektet har blitt rapportert. Det skulle være en science fiction-film, noe om hva som skjedde femti år etter at Kina overtok. Etter hvert viste det seg at filmen ville bli en oppfølger til regissørens forrige film.

Hovedpersonen i ‘In the mood for love’ forelsker seg i en gift kvinne, men forholdet utvikler seg aldri forbi et intenst platonsk vennskap. Begge ønsker å unngå å synke til samme nivå som ektefellene som bedrar dem. Filmen oste av undertrykt begjær, eleganse og nostalgi for sekstitallet.

I ‘2046’ prøver samme mann å forholde seg til sin store forelskelse. Møtet med andre kvinner blir alltid farget av tidligere erfaring, som regel fordi han ikke ønsker å involvere seg så sterkt som han en gang nesten gjorde. I det ene tilfellet hvor han ønsker seg noe mer, er egentlig ikke kvinnen så interessert. Filmen handler om kjærlighet som aldri oppstår.

Kar Wai Wong har jobbet med prosjektet over flere år. ‘2046’ bærer preg av at fokuset har vært endret underveis. Tonen er ujevn, historien spriker. Ofte virker det som om dialogen henviser til hendelser eller samtaler vi ikke har sett. Science fiction-elementene virker påklistret. Var de filmet, måtte de vel brukes.

Regissøren har fremdeles en god visuell stil, men fotograf Christopher Doyle mistet interessen underveis i prosjektet. Bildene har ikke samme klo og liv som i tidligere samarbeidsprosjekter.

På et punkt er ‘2046’ en åpenbaring. Ziyi Zhang har vært tøff i tidligere filmer, men skuespillerinnsatsen her er fantastisk. Måten hun gradvis mister kontrollen over forholdet er filmens største prestasjon.

I sum er dette en gedigen skuffelse. Dersom kunstnerisk integritet betyr stadig skifte av fokus, samarbeidspartnere som forsvinner og ujevn kvalitet er det ikke sikkert at det er til det gode. I ‘2046’ har høye ambisjoner ført til en dårligere film enn enn en mer kompromissvillig regissør kunne ha oppnådd.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: