Fjellklatrerbok

Noen bøker tar så lang tid å lese at det føles som å bestige et fjell. Jobben med å komme til toppen kan koste blod og svette, men ofte er det vel verdt innsatsen for å se utsikten.

I mine utgaver er Neal Stephensons ‘Cryptonomicon’ og de tre bøkene i Baroque-syklusen 3552 sider lang. Det får ‘Ringenes herre’ til å virke som en novelle. I tekstmengden, vel og merke. Jeg har ingen ambisjoner om å gjøre andre sammenligninger mellom disse bøkene.

Siste side er nå lest. Etter å ha brukt nærmere et år på beretningen om vitenskapsmenn, mekanikere, eventyrere og spekulanter fra midten av 1600-tallet frem til 1990, er det bare å ta hatten av for Neal Stephenson.

Noen strekninger har vært lange og seige. Uendelige vandringer gjennom Londons gater hvor hvert hus skal beskrives kan noen ganger bli for mye av det gode. Hva som er unødvendige detaljer er ikke så godt å si. Andre ganger har lange digresjoner vært fascinerende.

I den tredje boken i Barokk-syklusen, ‘The system of the world’, konsentrer nesten all handlingen seg om London på begynnelsen av 1700-tallet. Etter en jordomseiling i forrige bok kan det høres klaustrofobisk ut, men Neal Stephenson utforsker byen grundig. Hvert kvartal er sin egen kultur og under byen ligger ruinene av romerske templer og en labyrint av en kloakk.

Igjen får vi spektakulære actionscener, som et angrep på ‘The tower of London’ og mynttrykkeriet. Skulle gjerne sett dette på film med en kompetent regissør og et stort spesialeffekt-budsjett. Problemet er at det strekker seg over 100 sider. Det kan være litt komplisert å holde tråden når jeg kun leser en halvtime nå og da.

Filmatisering er det nok lite håp om. Kjernen i boken er nemlig idéer mer enn fortellingen om falske mynter, bombeattentater, kongelige intriger og landstrykerkongen Jack Shaftoe. Tittelen antyder at boken beskriver hvordan den verden vi kjenner i dag har sine røtter i barokken: Kapitalisme, datateknologi og vitenskap.

Ambisjonen om å underholde og opplyse er oppfylt. Turen mot toppen har vært strabasiøs, men utsikten er fantastisk.

La meg avslutte med et sitat. I dag kan vi lure på hvordan Isaac Newton, en av hovedpersonene i boken og arkitekten bak et mekanisk verdensbilde, kunne bruke så mye tid på alkymi. I dag dominerer fremdeles forestillingen om at utviklingen går i en retning og i en rett linje.

Vår helt, Daniel Waterhouse, sier følgende om den moderne tiden han ser er i anmarsj:

«It has been my view for some years that a new System of the World is being created around us. I used to suppose that it would drive out and annihilate any older Systems. But things I have seen recently[…] have convinced me that new Systems never replace old ones, but only surround and encapsulate them, even as, under a microscope, we may see that living within our bodies are animalcules, smaller and simpler than us, and yet thriving even as we thrive[…] And so I say that Alchemy shall not vanish[.] Rather, it shall be encapsulated within the new System of the World, and become a familiar and even comforting presence there, though its name may change and its practioners speak no more of the Philosopher’s Stone.»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: