Archive for mars 15, 2005

Roboter i filmbingo

Klassiske tegnefilmer er i ferd med å forsvinne, mens 3D-animasjon tar over. Selskapet bak ‘Ice Age’ prøver å etablere seg ved siden av Pixar (‘The Incredibles’, ‘Toy story’) og Dreamworks (‘Shrek’, ‘Stor ståhai’) som et studio som leverer varene over tid.

Roboter‘ flommer over av små og store gags og påfunn. Nieser, nevøer og annet småpakk som er lurt med som unnskyldning for at onkel skal få se barnefilm vil ha det gøy. Promping er for eksempel en garantert vinner. Hvordan roboter slipper ut fordøyelsesgasser er en gåte, men gøy er det uansett. Andre vitser vil være forbeholdt de store, men sånn skal det være på animasjonsfilmer i 2005.

Har du ikke noen drittunger å ta med deg har jeg følgende tips: 1. Ta med en gjeng med andre kinointeresserte. 2. Kleb bilder av kjente og kjære filmer opp på et stykke kartong. 3. Hver gang det dukker opp en parodi av noe som er på kortet ditt, krysses det ut med en dertil egnet penn. 4. Første mann som får tre kryss roper BINGO og vinner all kinogodisen som ikke er spist opp under reklamen.

Her er det humor i massevis, både billige poenger, visuelle gags og ‘er-jeg-ikke-smart-som-kjente-igjen-denne-filmen’ humring.

Studioet kjenner sin styrker og begrensninger. Jeg syntes ‘Ice age’ var et par hakk under kvaliteten til ‘Shrek’ og Pixar. Ved å satse på roboter slipper de unna det kritiske blikket publikum har for menneskelige figurer og pels. Lyssetting og enkle former er Chris Wedge og gjengen hans mestere på. Dette er mesterlig utnyttet i filmen.

Fortellingen faller helt sammen. Som regel kommer vitsene så raskt at jeg glemmer å tvile på historien. Svakheten blir tydelig hver gang karakterene stopper opp med en liten moralpreken om å være seg selv og stå i mot kapitalismen.

Pixar er mesteren i klassen for å lage solide historier. Selv en sentimental scene er til å holde ut når den er perfekt oppbygd, innarbeidet i manus og inneholder (etter forholdene) realistiske karakterer.

The Incredibles‘ klarte å løfte seg opp til å bli en bra film. ‘Robotene’ blir aldri mer enn eminent tidtrøyte det er gøy å ta med ungene på.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Gapet mellom i-land og u-land

To økonomer i Aftenposten forteller at forholdene i u-land er på bedringenes vei: «Gapet mellom inntekt pr. innbygger i i- og u-land har i flere år gått betydelig ned. De siste fem år har veksten pr. innbygger vært dobbelt så sterk i den tredje verden som i i-landene… Den siste gode nyheten er at utviklingen trolig vil fortsette i årene fremover.»

Ellers får man ofte følelsen av at alt er blitt verre. Jeg har imidlertid merket meg at formuleringene som blir brukt fra de mest opplyste korsfarerne for den tredje verden er litt manipulerende. Man sier ofte at de fattigste har blitt fattigere. Det kan være helt riktig, samtidig som verden har blitt et bedre sted for de fleste.

En annen manipulering jeg har merket meg er å si at forskjellene har økt. Så illustreres dette ved å sammenligne de rikeste og fattigste landene, mens den nye middelklassen av nasjoner (for eksempel Kina) blir fjernet fra statistikken.

De fleste leserne merker seg imidlertid ikke subtiliteten i formuleringene og går ut fra at alt går ad dundas.

Å peke på at mange mennesker lever under ekstremt dårlige kår er sikkert gjort i beste mening. Faren ved å fremstille det som at alt er blitt verre er at man tilslører årsaken.

Noen land har tydeligvis klart seg bra under dagens økonomiske verdensorden. Millioner har fått det bedre, mens mange har det like ille eller verre. Det tyder på at det er regionale og nasjonale forskjeller som avgjør.

Gir vi samme medisin til alle vil vi mislykkes med å trekke u-land opp på en akseptabel levestandard. Både verdensbanken og globaliseringsmotstandere har gått i den fellen. Hva som får noen land til å lykkes og andre til å mislykkes er viktigere å diskutere enn tilfeldige mål for størrelsen på bistand.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: