Archive for mars 27, 2005

Nyheter fra kopekassa

Norge går lysere tider i møte, men det skjer fremdeles interessante ting på kopekassa. Under følger noen raske nyheter om serier på de norske kanalene.

  • Tester basert på TV-serier er ofte tåpelige. Temaet ‘Lost‘ gjorde at jeg likevel lot meg friste. Til min store glede endte jeg opp som Locke, min favorittkarakter fra serien. I påsken sto jeg over fisking på hytteturen. Kofferten med kniver til et hvert formål lå igjen hjemme. Så felles interesser ikke grunnen til min svakhet for Locke. Hans tilpasning til situasjonen og zen-aktige uttalelser er nok det jeg har falt for.
  • På en TV-festival i California røpte J. J. Abrams, hjernen bak ‘Lost’, at siste episode blir av dobbel lengde, akkurat som den første. En liten hemmelighet til får du vite hvis du markerer ut setningen etter denne. Ett av de faste medlemmene i gruppen kommer til å dø!
  • J. J. Abrams lager også serien Alias. Jeg er en stor fan av serien, selvom forrige sesong på TV3 var ujevn. I andre sesong spilte Lena Olin hovedperson Sidney Bristows utspekulerte mor i flesteparten av episodene. Hun var sterkt savnet i hele fjor. Serien har hatt en lang rekke med ypperlige gjestestjerner (Quentin Tarantino, Faye Dunaway og David Cronenberg), men en fast rolle stiller i en annen klasse. Nå er det bekreftet at hun vil dukke opp i finalen av sesong 4 som for øyeblikket går i USA.
  • Episodene av OC har gått litt på tomgang denne sesongen. Etter et fyrverkeri i fjor, regner det nå rakettpinner. Et problem er at manusforfatterne begynner å bli litt for smarte og selvironiske for sitt eget beste. Ta en titt på denne dialogen mellom Ryan og Seth i en episode som ikke er vist i Norge enda:
    RYAN: «This year’s just flying by.»
    SETH: «And you know, I gotta say, this year? Not as good as last.»
    RYAN: «You think?»
    SETH: «I do. I mean, look, we all tried some new things, and that was fun. Yard guys, illegitimate daughters, less fighting, more live music.»
    RYAN: «Maybe you remember last year as better because it was all new.»
    SETH: «So you think I’ve sentimentalized the past all out of proportion?»
    RYAN: «Yeah. Come on. You can’t keep living in last year.»

Legg igjen en kommentar

Irak og palestinerne i Midt-Østen

Palestina er en viktig symbolsak i Midt-Østen, men på siden i forhold til kjernen i konfliktene i regionen. Michael Scott Doran hevdet før Irak-krigen at kritikerne av Bush tok feil. Irak var et riktig sted å begynne for å gå løs på problemene i Midt-Østen.

Han argumenterer godt i en artikkel i Foreign Affairs for at palestinernes situasjon blir brukt for å skjule konflikter mellom arabiske ledere i et politisk spill som mangler substans. Ønsker USA å bidra med noe må man gå inn i de bakenforliggende problemene i hvert enkelt land.

To år etter Irak-krigen kan fremgangen i flere land tyde på at resultatene av konflikten har vært positive. Stadig flere land lukter på muligheten for demokratisering. Michael Scott Doran ser ut til å antyde det samme i en oppsummering av artikkelen han skrev for to år siden sett i lys av den nye situasjonen.

Min innvending er at invasjonen i Irak kun en symbolsak for resten av Midt-Østen, på samme måte som palestinernes sak. En to år gammel krig kan neppe ha større symbolverdi enn en 50 år gammel konflikt. Selvsagt er begge sakene høyst reel for de involverte palestinerne og irakerne, men i de arabiske nabostatene er det lokale forhold som teller. Det forklarer også eventuelle fremskritt.

Juan Cole tar også utgangspunkt i at de lokale forholdene er viktigst for utviklingen i Midt-Østen, men han trekker en helt annen konklusjon enn Michael Scott Doran:

”The modern history of the Middle East does not suggest that politics travels very much from one country to another.[..] Few regimes have had an effect on neighbors by setting an example.[..] The Bush administration could genuinely push for the peaceful democratization of the region by simply showing some gumption and stepping in to resolve the Israeli-Palestinian dispute.”

Dersom samme premisser leder til to helt forskjellige konklusjoner må en av to ting være tilfelle: 1) Utgangspunktet er galt, 2) Konklusjonen har ingenting eller lite med premissene å gjøre.

At de arabiske statene har høyst ulike forutsetninger i politikk og utvikling er uomtvistelig. I så fall har kampen om et selvstendig Palestina og krigen i Irak langt mindre betydning for utviklingen i regionen enn retorikken kan tyde på.

Arbeidet med å skape fred og demokrati i regionen blir langt mer komplisert. Retorikken med utgangspunkt i symbolsakene vil nok fortsette, men innsikten som fører til utvikling må konsentrere seg om lokale forhold i hvert enkelt land.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: