Hurra for godt thrillerhåndverk

For noen år siden fikk teatermannen Dario Fo Nobelprisen i litteratur. Da er det kanskje håp om at en som har skrevet for film også får denne æresbevisningen. Høyt opp på min liste står i så fall David Mamet.

Han slo først i gjennom som teatermann med hardkokt mannfolksnakk som spesialitet. Som manusforfatter har han vist evne til å skru sammen elegante plot. Siden slutten av 80-tallet har han også fått prøve seg som regissør med jevne mellomrom.

Alt for mange filmer får oppmerksomhet ved å kunne beskrives som et kult konsept i en setning (Van Helsing slåss mot de tre mest kjente filmmonstrene!). Deretter spes det på med spesialeffekter, eksplosjoner og noen kjente stjerner. Voila! Suksessen er sikret.

David Mamet har nok hatt de største suksessene som manusforfattere hvor andre har spedd på med effekter etter Hollywoods smak. Selv har han laget små, solide filmer med thrillermotorer som tåler en støyt, gode lavprofilerte skuespillere og dialoger som sitter. Så får jeg innrømme at han som regissør har en temmelig A4 visuell stil.

Herved bøyer jeg meg i støvet for håndverkerne innen filmen, de som lager solide saker som hverken er pretensiøs avant garde eller hjernetom underholdning. Dessverre dømmes de ofte til å tilbringe livet sitt på nestnederste hylle i DVD-sjappa.

Spartan‘, for eksemple, ble ikke vist på kino i Norge. Denne hardkokte mannfolkhistorien om en soldat som prøver å redde presidentdatteren er spennende nok til å interessere de fleste.

Klisjéene i Hollywood-dramaturgien blir, takk og lov, ikke fulgt, men du skjønner alltid hva som skjer. Der andre amerikanske filmer disser som gele, er ‘Spartan’ stram og muskuløs: Karakterer, dialog, skuespill og logisk oppbygging.

Noe uoppdaget mesterverk er filmen ikke. Til det er David Mamets macho-idealer om den ensomme soldat for grunne. Jeg finner likevel glede i at en god håndverker som David Mamet får lage filmene sine uten altfor mye innblanding.

Andre anbefalte steder å starte for de som vil bli kjent med David Mamet: Glengarry Glen Ross (manus) og The Spanish prisoner (manus/regi).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: