Amok i bladhyllene

Å prøve ut noen nye magasiner blir mulig når Narvesen nå kjører 25 % rabatt på alle utenlandske blader denne og de to neste ukene. Vanligvis blir prisen ganget opp med en ganske stiv kurs, men muligheten for å bla i hundrevis av magasiner er nesten verdt det ekstra utlegget.

Musikkbladet Mojo er ikke på den månedelige innkjøpslisten min, men en interessant artist på coveret kan friste meg. Denne måneden dreier det seg om historien til Ian Curtis i Joy Division. Et selvmord akkurat i det bandet var i ferd med å slå i gjennom på begynnelsen av 80-tallet sikret mannen legendestatus.

En grundig artikkel på 18 sider går gjennom biografien og de musikalske ettervirkningene, blant annet gjennom New Order (som nettopp kom ut med ny plate). Ingen store sensasjoner, men journalisten har gjort egne intervjuer og samlet sammen variert stoff. Siden bandet utgjør noe av grunnmuren i min musikksmak og det var salg, måtte jeg kjøpe.

Månedens mest interessante artikkel sto imidlertid i Atlantic Monthly som jeg abonnerer på. David Foster Wallace skriver om det amerikanske fenomenet snakkeradio. Vi har ikke noe lignende i Norge, men artikkelen er interessant av flere grunner:

  • David Foster Wallace har en særegen skrivestil med masse paranteser, fotnoter, forbehold og forklaringer. Stilen kan tippe over i det pretensiøse, men her synes jeg den klarer å få frem flere sider ved saken og arbeidsprosessen som førte frem til det som står på trykk. Jeg har ikke lest noe av David Foster Wallace selv, men har folk i vennekretsen som er ihuga fan. Smaksprøven her frister meg til å prøve mer.
  • Snakkeradio er en business det er mye penger i. Fenomenet er imidlertid basert på en folkelig og populistisk (som regel høyrevridd) politisk og kulturell stil som ofte har blitt sammenlignet med blogging. Det stemmer nok ikke helt, men snakkeradio spiller en stor rolle i amerikansk politikk. Sammen med den biografiske skissen av radiopersonligheten John Ziegler, gjør dette artikkelen svært interessant.
  • Artikkelen kan leses som en sammenhengende artikkel, men fotnoter eller hyperlenker er markert i teksten med farger. I margen står utdypninger, meninger og fakta som kommenterer innholdet, samt noen bilder. Eksperimentet er holdt i tøyler av en gjennomgående konservativ designprofil i Atlantic Monthly. Resultatet er spennende visuelt, samtidig som det er ganske behagelig å lese.

Et nytt nummer av Altantic Monthly dumpet ned i postkassen min i går, så magasinet står nok ikke så mange dagene i Narvesen-hyllene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: