Mer makt, mindre troverdighet

Høyresiden er moralsk indignerte over samrøret mellom Ap/LO. Venstresiden klager over at rikinger støtter borgerlige partier. Her blir det nok mange store ord og tom retorikk i månedene frem til valget.

Pengegaver til partiene er helt greit, uansett politisk side. Det er en demokratisk styrke at andre enn Stortingspolitikerne gir penger i en valgkamp.

Faren oppstår hvis en bidragsyter gir mye mer enn alle andre. 5 millioner kroner gir visstnok LO til Arbeiderpartiet. Gir andre organisasjoner og personer summer i lignende størrelsesorden ser jeg ingen problemer. Blir fagforeningen dominerende på giversiden er gaven tvilsom.

På samme måte bør Høyre vurdere å si nei til bidrag fra Stein Erik Hagen dersom han gir så mye at det overskygger alle andre pengegaver. I motsatt tilfelle er det bare å ta i mot.

Åpenhet er en annen betingelse. Store skjulte gaver blir ikke praktisert i Norge lenger, så all skumling om hemmelige avtaler er retorikken som falt i fjor.

Partier med støtte fra organisasjoner har lite å frykte for gjennomføring av dette prinsippet. På sosialistisk side ser strategien ut til å være å bruke åpenheten til mobbekampanjer av enkeltpersoner i media.

Å engasjere seg i samfunnsdebatten må gjerne bety livlig debatt, men å trekke folks motiver i tvil bringer tankene til de verste utslagene i amerikansk politikk. Denne typen feighet må det slås hardt ned på. Dessverre tror jeg venstresidens mobbekampanjer vil slå vel så godt an som høyresidens moralske indignasjon og bekymring på demokratiets vegne.

Til slutt må skillene mellom bidragsyter være klare for å sikre maktbalanse og klare linjer. Her har Arbeiderpartiet og LO syndet grovt med uklare samarbeidsformer, samt fagforeningsrepresentanter i sentralstyret.

Verken dominerende bidragsytere eller uklare skillelinjer mellom organisasjoner er imidertid forbudt i Norge, men autoriteten til organisasjoner som overser dette vil bli svekket. Arbeiderpartiet blir assosiert med LOs utspill, og LO-lederen må være foreberedt på å forsvare partiets avgjørelser ovenfor sine medlemmer. Tjener virkelig partiet og fagforeningen på det? Hvordan påvirker det troverdigheten til de involverte organisasjonene?

Det er påfallende at denne utviklingen skjer i en tid hvor Arbeiderpartiet og LO har mistet makt. Oppslutningen har gått nedover for begge og for første gang forbereder Arbeiderpartiet seg på å gå inn i en flerpartiregjering.

På mange måter fremstår dette som en fusjon mellom to svake organisasjoner. Muligens får de mer makt ved å stå sammen, men samtidig mister de den autoriteten de ville hatt med klarere skiller mellom organisasjonene.

Tillegg 13.04.2005:

Dagens Næringsliv melder at bevilgninger direkte fra LO til Arbeiderpartiet beløper seg til 7,5 millioner. I tillegg gir særforbund sannsynligvis 4 – 5 millioner i støtte. Alle aktiviteter fagforeningene selv bruker i valgkampen kommer i tillegg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: