Prisen vi betaler for høye restaurantregninger

Diskusjonen om Bruce Bawers artikkel der han sammenligner norsk privat fattigdom med andre land har vært en av den norske bloggosfærens største slagere i år. Hva amerikanerne som leste artikkelen i New York Times måtte sitte igjen med vet jeg ikke, men diskusjonen lærte meg ganske mye om Norge.

Nærmest ved en tilfeldighet sa jeg i kommentarfeltet etter Elises artikkel om temaet at Norge måtte være et av de få landene i verden hvor det var en luksus å gå ut for å spise. Det var ikke min mening å lure Elise ut på glattisen, men svaret hennes om at det vel gjaldt de fleste steder i verden ble raskt trukket tilbake.

I 2001/02 jobbet jeg litt over et år i USA. Hver dag gikk de fleste ut for å spise til lunsj. Klart det var mulig å kjøpe usunn mat, men lot du være å spise de monstrøse porsjonene (salat kunne komme i spann) og kuttet chipsen var det real og næringsrik kost. Å ta en middag på kvelden var en naturlig sosial aktivitet. Dette var ikke fattige amerikanere, men arbeidere på startlønn.

Noen måneders rundtur i Italia og et besøk i Roma et par år senere gjorde at jeg fikk et lite innblikk i matkultur rundt Middelhavet. På ferieturer hvor man enten bor i et turistområde eller haster gjennom en by er det lett å havne i turistfeller. Ved å loffe rundt, være lenge på et sted og bevege seg litt utenfor allfarvei oppdaget jeg at maten ikke bare var billig. Den var en viktig del av det sosiale livet.

En oppgave i sosialantropologi jeg nylig leste tok blant annet utgangspunkt i miljøet rundt restauranter i fattige immigrantmiljøer i Kina. Betydningen av mat var viktig for å forstå utviklingen i området.

Nok med eksempler på hvor dårlig spisekultur vi har i Norge. Jeg er så inngrodd i norsk tenkemåte selv at jeg kun føler et lite stikk av savn når jeg snakker om det.

Spiller det noen rolle, da?

Økonomen Richard Florida har tatt en titt på hvilke amerikanske byer som gjør det bra. De beste indikatorene på utvikling kunne oppsummeres i ordene talent, teknologi og toleranse. Kreative mennesker som ble tiltrukket av disse verdiene brakte med seg økonomisk utvikling.
Mer konkret viste dette seg i områder med mange homofile, rikt kulturliv og innvandrere fra mange kulturer. Stikk den, Carl I. Hagen!

Poenget er ikke at dette i seg selv skaper nye arbeidsplasser. Akkurat som veier, kontorer og flyplasser er grunnlag for næringsliv, skaper toleranse og kultur en infrastruktur for å tiltrekke seg talenter og driftige mennesker.

I sin nye bok, ‘Flight of the creative klasses’, er Florida bekymret for at kreative mennesker vil foretrekke andre land enn USA. De beste talentene er ressurssterke og kan lett flytte til et annet land (skandianavia blir nevnt) hvis de føler for det.

Hvis jeg skal ta utgangspunkt i min erfaring fra Funcom går flyttestrømmen av kreative mennesker i Norge en vei. Med få unntak har utlendinger problemer med å tilpasse seg deler av norsk kultur og væremåte. Det hjelper selvsagt ikke at mitt første møte med UDI var at en australsk fyr jeg ville ha på teamet mitt ikke fikk arbeidstillatelse (selv etter mye arbeid og dokumentasjon) fordi de ikke var sikker på at hans kompetanse var helt nødvendig for Funcom.

De fleste norske selskapene som jobber med teknologi er helt avhengig av å tiltrekke seg spesialister fra utlandet. På mange områder har vi det som skal til for å gjøre kreative mennesker interessert i å komme. Likevel viser tall at de målene myndighetene har satt for å få høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet ikke oppfylles.

Nordmenn er vant til at det koster skjorta å gå ut. Når folk utenfra kommer til Norge så er det mer enn pengene som skremmer dem. Det pirker borti identiteten til folk. Spisekulturen i Norge etterlater et gapende hull i den sosiale infrastrukturen til mange som kommer fra andre kulturer. Nordmenn skjønner knapt nok hva som er problemet. Å gå ut å spise er da en luksus?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: