Musikk som sparer plass

Endelig er det mulig å kjøpe musikk over internett i Norge. Rettigheter i et lite land kan være kompliserte å få på plass så det har tatt lenger tid enn ventet. Noen spredte tilbud har eksistert tidligere, men utvalget har vært så tynt før iTunes at det var liten vits i å bruke tid på å lete seg fram til noe musikk.

Tjenesten er enkel og elegant, akkurat som iPod og programvaren jeg har brukt en stund for å organisere musikken min med. Ingen brukermanual er nødvendig for å skjønne hvordan en sang skal kjøpes. Det er nesten litt for lett, farlig lett, å bruke noen kroner på en sang du har funnet frem.

Hovedinnvendingen mot iTunes er begrensningene som er lagt på bruken av musikken. Skal sangen lastes over på en annen MP3-spiller enn Apples får du problemer. Prinsipielt er kopisperre på en sang som begrenser hvor den kan spilles en uting. Det gjør produktet mindre verdt, selv om de som kun skal spille musikken på datamaskin, iPod eller brenne den til CD møter få problemer.

Det er utrolig at en ellers oppegående samfunnsdebattant som Synne Skouen har misforstått innvendingene mot kopisperrer. I Aftenposten i dag gjør hun debatten til et ønske om gratis musikk. Kravet mitt er at jeg skal kunne spille en sang jeg kjøper på alle CD-spillere jeg måtte ha, datamaskin og MP3-spiller. Gjerne som ringetone på mobiltelefon også. Det er da ikke for mye forlangt?

I motsetning til Aftenposten synes jeg prisen på kroner 8,- pr sang er helt grei. Det er billigere enn å kjøpe musikken i butikken og vel verdt prisen i forhold til gratis og krøkkete P2P-nedlasting. Nå vil jeg nok fortsette å bruke det nå og da, men mange teknofrelste forstår knapt hvor vanskelig P2P er å bruke for vanlige forbrukere.

Så la ungdommen privatkopiere. Folk i arbeid vil foretrekke å bruke en oversiktlig musikktjeneste som iTunes.

Men hvorfor prises alt likt? En litt billigere pris på noe nytt eller gammelt vil kunne styre interesserte i retning av noe man ellers aldri hadde prøvd. Begrensningen ligger nok mer i et stivbent royaltysystem fra musikkbransjen enn fra Apple.

Noen har vel fremdeles litt gutteaktig samlemani og må ha coveret i hyllen. Jeg lider selv av dette syndromet når det gjelder bøker og DVD, men for musikk kan det være det samme. Så lenge musikksamlingen min ligger i lommen til enhver tid spiller det liten rolle hva som står i hyllen.

Utvalget kan aldri bli for stort på en tjeneste som dette. Det første jeg lette etter var musikk jeg har hatt problemer med å finne andre steder. Langt fra alt jeg lette etter ga resultater, men de første søkene ga tre viktige napp: Mer Happy Mondays enn det jeg har funnet på P2P og i platebutikkene, ‘Smells like teenager spirit’-cover med Tori Amos og en eldre Scissor Sisters-single. Allerede disse funnene gjør meg ganske lykkelig.

De siste hitene er mindre viktig for meg. ITunes er et eksempel på en tjeneste hvor ‘den lange halen’ av musikk som blir for smal for butikkene kan bli solgt i bøtter og spann. Kommersielle butikker kan ikke ha et lager med musikken jeg fant over, men en internett-aktør kan tjene penger på et stort tilsig av kunder med spesielle interesser. Sangene eksisterer allerede, så de behøver kun å legges ut for at musikkbransjen skal tjene penger på dem.

Katalogen vil nok utvides etter hvert. Jeg tror også at beskyttelsen som hindrer brukerne i å legge musikken over på andre MP3-spillere står for fall, enten det skjer på iniativ fra bransjen selv eller gjennom programvare fra DVD-Jon.

ITunes er uansett ganske nær min drømmetjeneste for å kjøpe musikk..

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: