Archive for mai 17, 2005

Bloggere jager Newsweek i flokk

Mange av svakhetene til massemedia er menneskelige svakheter. Ønsket om å ha rett, for eksempel, og å slenge seg på en stemningsbølge. Derfor er det kanskje ikke så rart om vi vil gjenfinne noe av det samme i bloggosfæren.

Saken om at Newsweek har måttet dementere en artikkel hvor det sto at amerikanere under forhør på Guantanamo skylte ned Koranen i do er referert i flere norske blogger: Document.no, Secular Blasphemy, Hablog og Noe annet. I alle tilfellene forenkles saken til at Newsweek tok feil og måtte unnskylde seg.

Juan Cole understreker mer nøyaktig hva Newsweek har beklaget. Kilden deres kan ikke bekrefte at rapporten som ble omtalt i artikkelen inneholdt påstander om skjending av Koranen, men han bekrefter fremdeles at slike påstander blir etterforsket i Pentagon. Newsweek viser også til flere andre kilder for hendelser av denne typen.

I Christian Science Monitor forteller Army Sergeant Erik Saar om sine erfaringer med forhør på Guantanamo-basen. Han er sterkt kritisk til hvordan religion generelt sett blir brukt for å ydmyke fanger som i tillegg sannsynligvis har lite informasjon å komme med. Ingen Koran-nedskylling her, men mange eksempler på handlinger med samme type logikk.

I tillegg har flere bloggere gravd frem flere tidligere rapporter om skjending av Koranen. Artikkelen i Newsweek kommer altså ikke kun fra en anonym person. Mønsteret i disse kildene – tidligere fanger, en forhørsleder og en anonym regjeringskilde – gjør at påstanden fremdeles er vel verdt å undersøke.

Historien kan selvsagt likevel være gal. Om skjending av Koranen har skjedd er fremdeles et åpent spørsmål.

Kommentarene i den norske bloggosfæren har vært temmelig ukritiske til saken og kan minne om velkjent flokkmentalitet aviser og etermedier. Kommer bloggere til å tillegge seg flere dårlige mediavaner?

Tillegg:

Jay Rosen på Pressthink har en omfattende analyse av saken med lenker til en lang rekke andre steder saken diskuteres.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Barnslig lesetur til Venezia

Gode barnebøker er en fryd å lese og gi bort i presang. Etter å ha kunnet øse av mitt bibliotek av boktips noen år til niesen min, har hun tatt meg igjen. Resultatet er at gavekjøp i det siste har blitt gjort på mavefølelse fremfor erfaring. I ettertid prøver jeg å dobbeltsjekke at intuisjonen har holdt.

For noen måneder siden slo jeg fast at Phenomena ikke holdt mål. Forfatteren kommenterte godmodig slakten, samt svarte på en mail fra niesen min. Hun var stor fan av boken, så sånn sett var det en vellykket gave. Var jeg i ferd med å bli en pinlig surmavet onkel uten teft?

Etter å ha lest en annen bok jeg anbefalte på magefølelse insisterer jeg på at det er forskjell på skitt og kanel. ‘Tyvenes Herre’ av Cornelia Funke etablerer en spennende historie i et interessant miljø med karakterer til å tro på. Boken klarer seg til og med nesten uten magi.

En gjeng foreldreløse barn i Venezia blir ledet av en gutt som kaller seg Tyvenes Herre. En detektiv blir hyret inn av tanten til to av ungene i gjengen for å finne dem. Allerede dette referatet får det vel til å klø forventningsfullt hos de fleste med litt eventyrlyst.

Uten å dytte overtydelige mysterier og oppdrag på leseren forteller forfatteren en historie som vokser naturlig ut av hovedpersonene og hvem de er. Voksne som ønsker å være barn og barn som vil bli voksne gjør boken relevant, uten å bli for tung på labben.

Byen Venezia spiller en hovedrolle. Galtvort og Midgard blir overflødige når man har et så fantastisk sted å fortelle om. Utrolig nok er det til og med mulig å besøke Venezia. Jeg må innrømme at en familieferie dit for en god del år siden og tur på egen hånd dit i 2001 gjør meg ekstra mottagelig for stemningen i boken. Et kart på de siste sidene og mine egne minner gjorde historien svært levende.

Genremessig er boken litt uklar, men miljøet og karakterene drar leseren så raskt inn i fortellingen at det knapt er noen ulempe. Disposisjon av plottet og beskrivelsene av hva som skjer med karakterene er godt håndverk.

Boken er skrevet av en tysk forfatter. Vet ikke om det er oversettelsen eller originalen, men jeg synes noen setninger og ord var tyngre enn nødvendig. Greit å utfordre unger, men det er ingen vits i å bruke jålete språk.

‘Tyvenes herre’ kan trygt anbefales til oppvakte barn. Husk å smuglese den selv får den blir pakket inn.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: