Stjernekrigens endelikt

Gjengen jeg gikk med på ‘Star Wars: Sithenes hevn’ hadde mer moro av enn på filmen. Engasjementet var langt større i vitsingen utenfor Colosseum enn i salen.

La meg ta denne omtalen systematisk for å advare alle. Først sier jeg noe om hvorfor jeg tar underholdningen min alvorlig. Deretter sier jeg noe mer konkret om filmen. Til slutt får dere et par eksempler på hva vi hadde mest moro av etter forestillingen.

Selvsagt, ser du flere filmer i uken eller er totalt Star Wars-fan er det ingen grunn til å nøle. For folk som er kritiske til hva de bruker penger og tid på kan det være greit å vurdere hvor høyt det siste George Lucas-eposet bør komme på prioriteringslisten.

‘The Empire Strikes Back’ er en utrolig bra genrefilm. Godt oppbygd, engasjerende opptrinn, i det minste akseptable rolleprestasjoner og action som får det til å krible. Typisk nok hadde George Lucas minst befatning med manus og regi på denne delen av serien.

Underholdning av denne typen er laget så mange ganger at man bør kreve et minstemål av håndverk av en høybudsjettfilm av en veteran i bransjen.

Nå er jeg en stor tilhenger av genrefilmer som erstatter kvalitet i alle ledd med energi, engasjement og originalitet. Star Wars er imidlertid ikke i denne klassen.

Så hvis du tror en film er dårlig og går sjelden på kino: Vær så snill, ikke gå på den. Spiser du møkka du får servert med et smil om munnen må du regne med å få servert det samme neste gang du setter deg i et kinosete.

‘Star Wars III’ begynte egentlig ganske bra med en overdådig actionscene. Først et romslag med noe av den beste datagrafikken i Star Wars. Inne i et romskip blir det jakt gjennom korridorer og i heiser. Det hele avsluttes med en litt for kort fektescene og en flukt. Lovende, tenkte jeg.

Deretter blir det så uengasjerende at jeg bokstavelig talt holdt på å sovne. Mangel på drama, gode replikker og personinstruksjon fører til en tynn forklaring på hvorfor Anakin ender opp som Darth Vader. Det virker som om George Lucas pliktskyldigst viser oss karakterutviklingen som skulle være kjernen i historien.

Reklameplakatene som henger over hele Oslo er betegnende: Yoda, Darth Vader og en soldat i rustning. Ikke en skuespiller i sikte. Skulle tro det var reklame for leketøy, ikke en film.

Når Anakin blir ond våknet jeg litt opp igjen. Det gamle Darth Vader-temaet på soundtracket i det øyeblikket han går over til den mørke siden av kraften var det eneste øyeblikket som fikk det til å krible litt i kroppen til en gammel Star Wars-fan. Replikkene og skuespillet er fremdeles like stivt, men marsjen mot den totale tragedie er det vi har ventet på siden de nye filmene ble annonsert.

Kun i denne delen redder filmen seg fra en total fiasko til en svak treer på terningen.

Men litt bra action er det vel i det minste? Jeg ser for meg at det kun står “fekting” i manus med jevne mellomrom. Koreografien er slapp, kun tilfeldig vifting med noen lys. Alle sverdkamper blir et par hakk bedre med lightsaber, men egentlig var skuffelsen ganske stor her også (med unntak av åpningen).

En karakter er mer interessant enn de andre. Han har tydelig utviklet seg siden forrige film. De morsomste actionscene har han også fått. Roboten R2D2 er fraværende på reklameplakatene, men er den meste levende hovedpersonen.

Vi var enig om å skrive en mail til George Lucas. Der ville vi foreslå at han lagde de tre siste filmene om igjen. Ordentlig denne gangen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: