Filter: Film i flokk og kjedelig amerikatur

Tor Andre skriver om papirmagasiner: Empire og The Atlantic.

Med fare for å høres ut som en neokonservativ, franskmannen Bernard-Henri Lévys artikkel i mai-utgaven av The Atlantic er den kjedeligste hovedoppslaget de har hatt på år og dag. Idéen om å la en utlending gjenta Alexis de Tocquevilles rundtur i den nye verden er god, men den kjendisintellektuelle franskmannen svikter.

Artikkelen er ustrukturert med tilfeldige reiseanekdoter strødd utover. Forfatteren håper kanskje å være innsiktsfull, men er heller banal.

Farene ved at folk lever lenger er beskrevet av Charles C. Mann i ‘The Coming Death Shortage‘. Artikkelen er interessant fordi den går langt dypere inn i problemstillingen rundt eldrebølgen enn diskusjonen rundt pensjonsreformen har gjort. Den er ikke oppløftende lesing.

Prisen for beste bokanmeldelse så langt i år går til B. R. Myers for en slakt av Jonathan Safran Foers nye bok ‘Extremely Loud & Incredibly Close’. Artikkelen bruker mest tid på en total fordømmelse av postmoderne litterære klisjeer.

La meg si at jeg likte forfatterens første bok, ‘Everything Is Illuminated’, veldig godt. Til tross for slakt er andreboken ganske høyt oppe på min leseliste. Jeg faller imidlertid for språklige fyrverkeri av denne typen:

«[I]n fact pomo readers work with their writers only in the sense that volunteers from an audience work with the stage hypnotist: emptying their minds from the start, smiling through one humiliation after another, and even working up a tear or two should this abruptly be demanded of them. The hoariest plot, the tritest message—these become acceptably highbrow as long as everything is tossed out in shreds that the reader, mentally falling on hands and knees, must piece together… [T]he guilelessness that once had to be willed is now reflexive; and the self-styled literary reader laughs out loud at a farting dog.»

I sum er ikke The Atlantic verdt løssalgsprisen denne måneden.
Filmblader har en stor utfordring i at alle skal skrive om det samme tema på en gang. Så hvordan skille seg ut? For det første må man unngå å virke som et overfladisk reklamemagasin betalt av bransjen. Her har norske blader noe å lære av Empire. Selv med mye lesing på internett er det vel verdt å plukke opp.

“Dekningen deres var litt på siden i forhold til det jeg var interessert i,” kommenterte en kamerat. Hovedartikkelen er ganske riktig temmelig tom for både ny og gammel informasjon. Intervjuene med hovedrolleinnehaverne virker ganske anstrengt. Har knapt følelse av at skuespillerne har tro på filmen.

Det som redder ‘litt på siden’-strategien er en diskusjon mellom Kevin Smith og guttene bak ‘Shaun of the dead’ om deres erfaring med Star Wars. Og så er det omtaler av skuespillerne som ikke fikk jobben etter audition på 70-tallet, samt folk som spilte ørsmå roller som bare fansen husker.

Rosinen i pølsa er imidlertid referatet fra reaksjonene etter den første visningen George Lucas hadde for sine filmvenner. Brian De Palma hadde ingen tro på filmen: “This won’t be commercial. Nobody will get it. It’s just a void with stars and some silly ships moving around.”

Til hans forsvar skal det sies at det var han som kom på idéen om den velkjente teksten på starten som forklarer settingen for historien.

Til tross for dette er Empire mer verdt å kjøpe mer for det faste stoffet enn dekningen av Star Wars.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: