Archive for juni 13, 2005

Meta: Handlingsreferat holder ikke

Tor Andre kommenterer kommentatorne og kritiserer kritikerne.

En bokkritikk må være mer enn det handlingsreferatet overstrødd med superlativer Terje Stemland presenterer leserne i Aftenposten i dag. ‘Scipios drøm’ av Iain Pears er en svært ambisiøs bok om hvordan menn på tre forskjellige tidspunkter i verdenshistorien møter en krise i kulturen.

Forfatteren har tidligere levert den svært solide historiske kriminalthrilleren ‘Et skilt ved korsveien’. Et dødsfall i Oxford på 1600-tallet blir fortalt fra fire forskjellige perspektiver. Hver gjenfortelling gir ny og dypere innsikt i personene og den historiske settingen. Den fanger tidsånden etter den engelske revolusjonen i årene forut for Neal Stephnsons Baroque-triologi.

Egentlig liker jeg best Iain Pears upretensiøse serie med kriminalbøker, kunsthistoriemysteriene. Hver av dem er på lengde med en Agathe Christie-bok og er smart strandlektyre. Jeg oppdaget dem på loffetur i Italia etter å ha lest ‘Et skilt ved korsveien’. Perfekt reisefølge.

Med stor interesse for idéhistorie burde derfor ‘Scipios drøm’ være perfekt, men høye ambisjoner er ikke nok. I 1600-tallsthrilleren forteller hver hovedperson sin historie sekvensielt.

I årets bok blandes historier med flere hundreårs mellomrom friskt og ganske tilfeldig. Overgangene er langt fra naturlig. Sammenhengene blir enten for vage eller for preget av opplagte klisjéer.

Språket er også alt for flatt og ensartet gjennom hele boken til å kunne fange tidsaldrene. La oss kalle stilen en intellektuell Saga om Isfolket. Margit Sandemo kan være fin koselitteratur, men det er ingen grunn til å geniforklare slike bøker.

I kritikken til Stemland savner jeg noe utover handlingsreferatet. En vurdering av overgangene mellom kapitlene som beskriver forskjellige tidsaldre og språkbruken burde være et minimum.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Hektisk på kundesenteret

På vei gjennom kundesenteret i NetCom på vei til kontoret mitt i dag tidlig skjønte jeg at noe var galt. Folk som pleide å svare på mail satt på telefonen og ledelsen i kundesenteret delte ut brus til konsulentene. Begge deler er sikre tegn på en krise.

Problemene jeg leste om i avisen før jobb skapte tydeligvis store vansker for kundene våre. Meldingen når jeg kom inn var at muligheter for å sende tekstmeldinger var slått av for å frigjøre ressurser til tale. 80 % av alle samtaler kom i gjennom.

For et år siden begynte jeg i opplæringsavdelingen og det er like lenge siden jeg satt på telefonen. Selv om jobben min gir god oversikt over rutiner og nyheter, var jeg litt klam i hendene når jeg satt meg ned med luren for å få informasjon ut til kundene.

Et kamera fra en TV-stasjon hengende over meg noen minutter gjorde ikke presset mindre. Underveis måtte jeg be om hjelp til helt enkle ting (som å logge informasjon på en kunde og sjekke PUK-kode). Litt pinlig, men i all hovedsak klarte jeg meg uten alt for mye assistanse.

Under kriser er stemningen i kundesenteret temmelig hektisk. Pausene kuttes ned til et minimum. Fordelen er at gruppeledere kommer med konstante forsyninger av godis, kaffe, brus og mat. Potte kunne kanskje spart litt tid, men det må vi klare selv med doturer innimellom.

Mandag betyr vanligvis en fast videokonferanse med opplæring i Trondheim for meg, men rommet var opptatt av kriseteamet som jobbet hektisk med å få tekniske problemer på plass. Så da var det bare å løpe ned på telefonen igjen.

Til sammen ble det vel en syv timer på telefonen i dag. Stort sett var kundene forståelsesfulle når de ble forklart situasjonen og hva som kunne hjelpe.

Når systemet ble friskmeldt på slutten av dagen kom tallene på kundesamtaler inn. Mer enn dobbelt så mange inngående telefoner i dag i forhold til et helt normalt døgn hadde blitt registrert frem til klokken 5. Kundesenteret hadde holdt en gjennomsnittlig svartid på 10 sekunder. Flere enn meg har nok lagt inn litt ekstra energi for at det skulle være mulig med så lav svartid under så høy pågang.

Med magen bulende av sjokolade og pizza var jeg svett og fornøyd. Egentlig er det ganske gøy å snakke med kunder, selv under en krise hvor folk har problemer. Så håper jeg mannen som prøvde å få tak i en fyr han skulle møte på flyplassen klarte å komme frem og at hun som skulle selge bilen fikk napp i løpet av kvelden.

Når jeg først reklamerer for egen arbeidsplass: NetCom er billigst på trådløs data.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: