Hamlet (remix)

Påfunn fra regissører som setter opp kjente stykker må forankres i teksten. Hysterisk traumeteater og nakne damer dansende på scenen blir fort egotripper for folk som vil sette sitt preg på en klassiker. Jeg liker freske fraspark i en oppsetning, men altfor ofte minner de meg om en replikkveksling fra Perler for svin:

“Geita skal på avant garde-teater.”
“Hva betyr avant garde?”
“Det er fransk for dårlig.”

Lars Vik med bakgrunn fra Grenland Friteater har nå satt opp Hamlet for Teater Ibsen. Han har tidligere levert varene med klassikerne ‘Den innbilt syke’ og ‘Peer Gynt’.

Hamlet og andre Shakespeare-stykker ble spilt i renessansens England med et livlig publikum. Subtilitet og dybde kunne ikke basere seg på et dannet, borgerlig publikum som hadde lest teksten på forhånd og var klar for en berikende aften. Folk krevde å bli underholdt.

Forestillingen til Lars Vik er et overflødighetshorn av underholdning i alle genre: Danseopptrinn, miming, slåsskamper og hester på scenen. Noen opptrinn spilles som en sketsh i en vellykket bygderevy. Komponisten Jørgen Munkeby sier at han hadde Baz Luhrmans ‘Romeo + Juliet’ i tankene under arbeidet, og musikken er absolutt rocka.

Underholdningsverdien er det altså ingenting å si på.

Merkelig nok kommer alvoret desto tydeligere frem. Selvhøytydelighet er ingen garanti for dybde. Som Platon skriver på slutten av Gjestebodet: “Sokrates fekk dei til å vedgå at samme mannen burde skjøne seg på både å skrive ein komedie og ein tragedie…”. Shakespeare klarte ofte begge deler i samme stykket. Uten tilstrekkelig humor, svekkes alvoret.

Thomas Bye er en imponerende og ung Hamlet. Humørsvingningene i begynnelsen er presise og godt fremstilt, samtidig som overgangen til besluttsomhet etter sjøturen mot England er overbevisende. Vi ser en Hamlet som er for smart for sitt eget beste, et virkelig menneske.

Kjersti Post Høgli og Duc Paul Mai The har akkurat nok dybde til at tragedien til søskenparet Ofelia og Laertes får betydning. Resten av rollebesetning har sine oppgaver, men er mer typer som illustrere og fyller ut Hamlets historie. Teksten gir god støtte for en slik tolkning.

To roller fungerer bare ikke. Claudius klarer enten ikke å gjøre en klar nok type eller han gjør opprør mot oppgavene har fått tildelt. Skuespilleren, ikke rollen, virker usikker og famlende. Et spøkelse som strener rundt på scenen som en stumfilm-Nosferatu blir for mye av det gode.

I denne lapskausen av spillestiler kan spennet i teknikker føre til dårlig fremdrift noen ganger, særlig i starten. ‘Hamlet’ inneholder allerede i utgangspunktet mange raske sceneskifter, så det er langt fra et lett stykke å få flyt i. Noe vil sikkert sette seg bedre etter flere spilledager. Uansett fungerer helheten allerede så bra med en høy vanskelighetsgrad i utgangspunktet at det kan virke litt smålig å påpeke dette.

Hamlet i Tønsberg anbefales på det varmeste. Avisene har stort sett gitt oppsetningen god kritikk. Aftenposten stiller med et daudt handlingsreferat. Det må være litt pinlig å bli slått av provinsavisen i Varden på ambisjonsnivået i en teaterkritikk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: